Ny partner for NiT

I Trønderstua i forskningssenteret på Rotvoll stilte flere av de lokale Equinor-toppene på seansen, med plassjef Andreas Jagtøyen og seniorrådgiver teknologi Tor Ulleberg i spissen.

- Dette er en viktig avtale også for oss, bekreftet Jagtøyen og Ulleberg.

Landets desidert mest verdifulle selskap har nærmere 700 ansatte både på Rotvoll og på driftssenteret på Stjørdal, samt 150 ansatte på Tjeldbergodden. Teller man med alle i regionen som jobber offshore, nærmer man seg 2.000 Equinor-ansatte i Midt-Norge.

Selskapet er allerede den største samarbeidspartneren til både NTNU og SINTEF, og ønsker med NiT-avtalen å ta en synligere og mer aktiv rolle mot regionens næringsliv.

- Vi synes det er viktig å fortelle om hva vi driver med, hvordan vi jobber med å bidra til å gjennomføre energiomstillingen som ligger foran oss, samtidig som vi skal opprettholde produksjonen på norsk sokkel med stadig mindre utslipp. Vi er også svært opptatt av å stimulere unge til realfag, og ikke minst til ledelse. Her tror vi at samarbeidet med Næringsforeningen vil kunne være positivt, oppsummerer Andreas Jagtøyen for Midtpunkt.

Forskningsbasert verdiskaping

La oss ta et 40 år langt tilbakeblikk. Da Equinor plasserte forskningssenteret sitt på Rotvoll i 1984 var det først og fremst på grunn av nærheten til NTNU og SINTEF. Energiselskapet bidrar med i størrelsesorden 200 millioner kroner årlig i støtte på ulike nivå og vis til de to akademiske høyborgene, og det er et mangeårig samarbeid som har lønt seg for alle parter. Aller mest for Norge.

Den kanskje viktigste teknologien utviklet sammen med SINTEF kommer fra flerfaselaboratoriet på Tiller. Statoil og Hydro la inn 400 millioner kroner i å bygge opp anlegget på 1990-tallet, og gevinsten er flere tusen milliarder kroner spart – som betyr større overføringer til Oljefondet.

- Ett av mange eksempler fra NTNU-samarbeidet er den helt sentrale rollen NTNU spilte i å utvikle LNG-teknologien (flytende naturgass) på Melkøya, sier Tor Ulleberg.

- Symbiosen mellom SINTEF og NTNU har gjort oss verdensledende, slår Jagtøyen fast.

På selskapsnivå har Equinor tre bein å stå på. Olje/gass-produksjonen er overlegent størst, men selskapets rolle i den grønne omstillingen betyr at fornybar og lavkarbon vies stadig større oppmerksomhet både i samfunnet og innad i konsernet.

- Enn så lenge er olje og gass hovedproduksjonen vår. Samtidig bruker vi store forskningsressurser i å ta kunnskapen vi har fra olje/gass inn i utviklingen av nye grønne teknologier. Det trengs enorme finansielle og forskningsmessige muskler for å gjennomføre energiomstillingen, for eksempel gjennom havvind og hydrogen, påpeker Jagtøyen.

Forskningen som foregår i de 12 mål store laboratoriene på Rotvoll er også avgjørende for at Norge har verdens mest bærekraftige produksjon av olje og gass. Her skapes nye løsninger som skal hjelpe Equinor mot netto null-målet innen 2050. En betydelig andel av forskningsmidlene i selskapet dreies mot lavkarbon energibærere, forklarer Tor Ulleberg og kommunikasjonssjef Sverre Kojedal.

Equinor trenger hjelp for å nå dette målet, og også her spiller NTNU en helt sentral rolle. Equinor inngikk en MOU med NTNU for et par år siden, der partene skal samarbeide om doktorgradsutdanning, mastergrader og andre aktiviteter for å få fram de gode kandidatene som selskapet er helt avhengig av på veien videre. Faktisk har hele 40 prosent av Equinors arbeidsstokk i regionen bakgrunn fra NTNU.

Oppmuntrer ungt lederskap

Rekrutteringsstrategien starter imidlertid en god stund før universitetsnivå. Energiomstillingen krever at Equinor finner de skarpeste hodene, derfor har det høy prioritet å stimulere ungdom til å jobbe med realfag. Et nytt nasjonalt teknologi- og vitensenter på Dora 2 vil nok bidra til å vekke interessen for realfag blant barn og unge, derfor er engasjementet for dette senteret stort i toppledelsen.

- Samtidig trenger vi unge folk som er nysgjerrige på å ta ledelse. Prosjektet «Ung frivillig» som vi kjørte under Ski-VM var et ledd i denne strategien. Å få fram flere unge som ledere er ett av områdene vi tenker det kan være fruktbart å samarbeide med Næringsforeningen om, så vi ser fram til å utforske mulighetene i avtalen vi nå har inngått, sier Kojedal, og peker på at Equinor er landets mest populære arbeidsgiver på teknisk side sammen med nettopp SINTEF. 

Utfordringer og støtte

Equinor er til stede i mange land, men norsk sokkel er helt klart viktigst, og her skal det produseres i flere tiår fremover. Målet er å opprettholde produksjon på dagens nivå på en bærekraftig måte til 2035, men selskapet er åpne om at de ser noen utfordringer.

- For det første må vi kunne lete mer og utnytte reservoarene bedre. Dernest har vi en kraftig kostnadsvekst i bransjen som vil utfordre lønnsomheten på sikt. Vi skal hele tiden styrke oss på energieffektivisering og produsere med lavere utslipp. Disse elektrifiseringsprosjektene kommer som en konsekvens av at utslippene skal reduseres med 50 prosent. Det siste punktet er at vi må ha støtte til virksomheten. Det er ikke alle politikerne her hjemme som vil at vi skal opprettholde produksjonen. Derfor er det så viktig for oss å være synlig og få fortalt om hva vi driver med, og virksomhetens betydning for næringslivet. Hovedbudskapet vårt er at vi driver kostnadseffektivt og bærekraftig, og skaper store verdier for samfunnet, sier ledertroikaen til Midtpunkt.

Ufattelig mye energi

Det er unektelig enorme tall i energiproduksjonen på norsk sokkel, som finansierer blant annet din og min velferd. I 2024 ble det produsert 241,2 millioner salgbare standard kubikkmeter oljeekvivalenter på norsk sokkel, som tilsvarer 2.800 terawattimer (TWh). Equinor stod bak 183,55 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter som operatør, eller en energiproduksjon på 2.140 TWh.

- Jeg tror ikke folk helt skjønner hvor mye energi som produseres på norsk sokkel, skyter Kojedal inn.

Det er heller ikke alle som vet at Equinor er den største leverandøren av energi til Europa. Mer enn 12 ganger det samlede energiforbruket i Norge, kraftkrevende industri inkludert, hentes opp fra havbunnen. I vår region er det Equinors driftskontor på Stjørdal som styrer produksjonen fra felt som Heidrun, Draugen og Njord – rundt 500.000 fat produseres her, og nærmere 8.000 årsverk går med til å drifte feltene om man legger sammen leverandører, underleverandører og Equinors egne ansatte.

- Samspillet mellom forskning og drift er utrolig viktig for oss, så vi ser på virksomheten på Rotvoll og på Stjørdal som ett selskap, der folk går litt imellom, forklarer Tor Ulleberg.

Energidilemmaet

Høy produksjon til tross – energileverandøren Equinor skal som kjent selv strekke ledningene inn fra sokkelen for å hente landstrøm, primært fra vannkraft, og det skjer ikke uten at dilemmaer og konsekvenser for både næringslivet og husholdningene blir gjenstand for debatt.

- Vi erkjenner de vanskelige problemstillingene rundt en mulig fremtidig kraftmangel i enkelte regioner av landet, sier Jagtøyen.

Per i dag jobbes det med to større elektrifiseringsprosjekter i Midt-Norge. Njord og Draugen bygges nå, mens på det andre prosjektet i Nærøysund sendes det konsesjonssøknad for det elektriske anlegget på land i disse dager.

- Næringslivet er opptatt av energi, og det er fullt ut forståelig med frustrasjon om man havner i kø og ikke får strømmen man trenger for utvikling og vekst i bedriften sin. Samtidig er det en kjensgjerning at Norge skal redusere utslippene fra denne sektoren. Kostnadene ved CO₂ vet vi kommer til å øke, og det vil påvirke lønnsomheten. Hvis vi ikke reduserer utslippene, får vi ikke markedet – dette er også en del av bildet. Men vi jobber for å bli litt bedre hver dag. Å løfte debatten og få inn ulike perspektiver på disse dilemmaene er viktig for både oss og samfunnet rundt oss, sier Kojedal.

Industri pluss kapital

Ringvirkningsanalysen som Equinor gjennomførte høsten 2024 viste at selskapet brukte 126,5 milliarder kroner på innkjøp fra norske leverandører året før. Noe av dette kom også regionale leverandører og forskningspartnere som Aker Solutions, Oceantech og nevnte NTNU og SINTEF til gode.

Litt mindre kjent er det at Equinor har et miljø lokalt rettet mot startups som får relevante oppdrag, samt et venturemiljø på 10-12 personer basert på Rotvoll som finsikter interessante caser i teknologisektoren.

- Det finnes ikke langsiktig nok venturekapital i Trondheim, noe som er et hinder for å ta ut potensialet i ideer som skapes i teknologihovedstaden. Vi mener det er viktig for teknologibyen Trondheim at mer av teknologien tas ut i praksis, og da er industri pluss kapital en nøkkel. Equinor kan ved hjelp av venturemiljøet vårt ta på oss en enda større rolle i å få flere til å bruke start ups, scale ups og skape et marked. Forhåpentligvis vil alle parter tjene på det, for i et lengre perspektiv er denne regionen et vekstområde for oss. Vi håper å finne mer olje og gass, og investeringene her vil bli betydelige også fremover, avslutter Equinor-toppene Anders Jagtøyen, Tor Ulleberg og Sverre Kojedal.

Njord-feltet utenfor Trøndelagskysten. Det planlegges for at Njord-feltet om noen år skal få kraft fra land via Draugen-plattformen i Norskehavet og bli delvis elektrifisert. De årlige CO₂-utslippene vil da reduseres med om lag 130.000 tonn. Ambisjonen er å doble produksjonen og produsere om lag like mye fra Njord som fram til nå, om lag 250 millioner fat oljeekvivalenter. Feltet estimeres å være i produksjon til 2040-tallet. Foto: Even Fløgstad/Equinor