Vår historie

Møtet ble holdt i Lians hus i Nordre Gate 30, hjørnegården mot Fjordgata som i dag huser nattklubben Downtown. 47 kjøpmenn fulgte oppfordringen, og stiftet samme kveld organisasjonen Trondhjems Handelsforening, som i dag heter Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

Formålsparagrafen som ble vedtatt i 1862 lød: ”Foreningens Øiemed er ved dens Møder at give Medlemmene Anledning til at overveie og fremme de i Handelens Interesse indgribende merkantile og kommunelle Anliggender og dernæst en selskabelig Underholdning”.

Tidligere forsøk på handelsforening

Dette var imidlertid ikke det første forsøk på å danne en handelsforening i Trondheim. En tilsvarende organisasjon med omtrent samme formålsparagraf ble dannet allerede i 1848. Denne gikk imidlertid i oppløsning i 1852. Hovedårsaken var en hegemonikamp mellom de store kjøpmenn i Søgaden (datidens navn på Kjøpmannsgaten) og det resterende forretningsliv.

Forløperen jobbet blant annet med å sikre skipstonnasje til handel med Nord-Norge og etablere et sjøassuranseselskap, men mislyktes med flere initiativ som en ny børsbygning og handelsbank.

Etter en omfattende økonomisk krise i 1857 ble behovet for samarbeid tydelig for næringslivet. Samtidig var det klart at det bare var et tidsspørsmål før kjøpmennene i Søgaden ville miste hegemoniet. Samarbeidsforståelse, og likevekt i makt, ga grunnlaget for å gjøre et nytt forsøk på å starte handelsforeningen i 1862, og denne gang holdt det helt inn: foreningen lever i beste velgående i dag.

En drivende kraft

Transport og samferdsel har vært kjernesaker for foreningen fra dag én. Foreningen var en betydelig pådriver for utbygging av god havn på Brattøra, og deltok i finansieringen av Meråkerbanen som åpnet i 1881.

I 1877 ble det opprettet en Understøttelseskasse som skulle drive veldedig arbeid. Understøttelseskassen eksisterer fortsatt og deler den dag i dag ut penger.

Fra 1886 og fremover arbeidet foreningen aktivt med utbyggingen av telefonanlegg i byen, og for å sikre handelsnæringen tilgang til telenettet

Handelskammervirksomhet

Fra 1898 jobbet foreningen iherdig med å få reist en ny og større tollbod til erstatning for den gamle som stod ved Tavern (Det røde huset ved Royal Garden). Først i 1907 bevilget Stortinget penger til oppstart av arbeidet, og tollboden på Brattøra stod ferdig i 1910, i et praktbygg tegnet av arkitekt Karl Norum.

I 1909 tok foreningen initiativ til opprettelsen av et Handelskammer, som formelt ble etablert av departementet i 1911 – dette eksisterer fortsatt i dag som ett av 14 handelskamre i Norge, og er en integrert del av Næringsforeningens virksomhet.

Skole og utdanning har hele tiden vært viktig for foreningen. Et av mange initiativ var opprettelse av et handelsgymnasium. En komité ble nedsatt i 1909. I 1913 startet Trondhjems Handelsgymnasium, med 25 elever. Kommunen overtok virksomheten i 1920 og overtok da et byggefond på 220.000 kr som foreningen hadde samlet inn.

Infrastruktur og bygging

Foreningens driftige formann Baard Iversen var den som stod aller fremst i arbeidet for å bygge bredsporet jernbane gjennom Gudbrandsdalen, og mange års målrettet arbeid mot Storting, Regjering og opinionen ble kronet med suksess da Dovrebanen stod ferdig i 1921.

I 1930 starter foreningen et arbeid for å gjøre ”middagstogene” på Meråkerbanen, som bare gikk om somrene, til å bli helårlige. I 1933 lyktes arbeidet, dermed var direkteforbindelse med Stockholm sikret.

En langvarig byggeprosess sluttføres når Trondhjems Handelsstands Forenings nye hus i Dronningens gate 12 innvies i 1934, etter en storstilt pengeinnsamling fra medlemmer. Bygget i funksjonalistisk stil ble tegnet av arkitekt Arne Vesterlid som vant en større arkitektkonkurranse, og vinnerutkastet «La Terrasse de Club» ble belønnet med norsk arkitekturs høyeste utmerkelse på den tiden, Houens Fonds Diplom, i 1936.

Motstandsdyktighet i krig og krise

Betydelige pengebeløp og vare-partier samles inn av foreningen og sendes til Finland som støtte under Vinterkrigen. I mars 1940 vedtar foreningen en storstilt innsamlingsaksjon for å skaffe byen luftvern, men okkupasjonen få uker etterpå stopper prosjektet.

Under okkupasjonen blir Handelsstandens Hus rekvirert av tyskerne. I midlertidige lokaler jobber foreningen med å løse utfordringene krigen skaper. I 1942 avsettes foreningens styre og NS setter inn nytt. Foreningen lå etter dette nede resten av krigen.

Etter krigen arbeidet foreningen blant annet mot prisloven og den statlige innkjøpspolitikken under rasjoneringen. Den medførte at alle innkjøp gikk over Oslo. Også konsekvensene av rasjonering og kapitalmangel har vært viktige saker i tiårene etter krigen.

En gave fra Adolf Halseth i 1943 gjorde det mulig for foreningen å bygge et aldershjem på Nedre Charlottenlund. Bygget stod ferdig i 1962 og er fortsatt i drift. Gaven fra Adolf Halseth inkluderte en praktfull trevilla og nær 20 mål tomt på Hasselbakken, som drives som en stiftelse.

Fra Handelsstandsforening til Næringsforening
I 1999 endres navnet til Næringsforeningen i Trondheim (NiT). Årsaken var erfaringer fra Bergen og Stavanger, behovet for å øke rekrutteringspotensialet, samt at man så behovet for bedre samhandling på tvers av næringene. Det viktigste organisatoriske grepet, var opprettelsen av såkalte fagråd innenfor bransjer og fagområder med potensial for vekst.

En ny milepæl markeres med ditto navneendring i 2012, da strategien med å utbre seg regionalt gjenspeiles i det nye navnet Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Egne avdelinger i nabokommunene gir foreningen større innflytelse og medlemsmasse utenfor Trondheim; først i Melhus og Malvik, siden også i Klæbu, Skaun, Midtre Gauldal og Indre Fosen.

Næringsforeningene samler kreftene

I 2020 så Næringsalliansen Trøndelag dagens lys. Det er en sammenslutning av fylkets 27 næringsforeninger med til sammen 5.000 medlemsbedrifter, som arbeider sammen om en rekke næringspolitiske saker og høringsuttalelser til nasjonale myndigheter. NiT har som den største foreningen en ledende rolle i alliansen.

Fire år senere, i 2024, ble den nasjonale paraplyorganisasjonen Næringsforeningene i Norge etablert, der Næringsforeningen i Trondheimsregionen var en av initiativtakerne. Med en medlemsmasse på 30.000 bedrifter med 750.000 ansatte vil den nye sammenslutningen med sin betydelige «kjøttvekt» og ressurser kunne lykkes i å få større gjennomslag for sentrale rammebetingelser for landets næringsliv enn man kan på egen hånd som lokal eller regional forening.

Et levende hus

Trondheim Handelsforening, dagens NiT, hadde ført en omflakkende tilværelse fra stiftelsen i 1862, og til den fikk sitt eget hus i 1910 – kjøpt fra Adresseavisen for 120.000 kroner. Adressen har siden vært Dronningens gate 12.

Da den gamle tregården ble ødelagt i brann i 1932, så man sitt snitt til å bygge noe helt nytt. Arkitekt Arne Vesterlids funksjonalistiske forslag «La Terasse de Club» (bildet) gikk av med seieren i arkitektkonkurransen, og de første leietakerne flyttet inn i bygget i 1933. Etasjene ble leid ut og tatt i bruk etter hvert som de ble ferdige. Bygningen ble som nevnt over tildelt Houens Fonds Diplom for god arkitektur i 1936, ikke minst på grunn av det særegne inventaret og møblene som var spesialdesignet til huset.

Her flyttet Trondheim Børs og Kreditorforeningen inn, og byens handelsstand fikk god boltreplass, inkludert medlemmer med sans for kortspill, biljard, musikk og annen selskapelighet. Men gleden ble ikke langvarig.

Foreningen ble jaget på dør da huset ble rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten i 1940, og to år senere tatt av Nasjonal Samling. Da freden kom og foreningen atter kunne flytte tilbake, var det til et nedslitt hus.

Snart var imidlertid både fest og forretninger på full fart tilbake i huset. Legendariske Down Town Key Club åpnet i 1972, og siden har generasjoner av trøndere opplevd lørdagskveld og ungdomstid på utestedene Hollywood, Gatsby, Beverly, Exit, Frakken, D12…

Børsen er for lengst lagt ned, for andre er det «business as usual». I dag er det Lokal Bar, Scene og Klubb som skrur opp volumet for partyløvene. Lenger opp i etasjene er det mer aktivitet på dagtid i huset som rommer så mange historier.

Næringslivets Hus ble hardt merket av bybrannen i 2002, men reiste seg opp fra asken – og fikk til og med en ny etasje. Øverst i femte etasje holder Næringsforeningen selv hus, med møtesenter i fjerde etasje.