Partnerne i prosjektet

Bygg- og anleggsnæringen produserte 2,7 millioner tonn avfall i 2023 - mest av alle sektorer i Norge...

Kilde: SSB

...og slipper årlig ut over 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter (2022).

Kilde: SSB

Offentlige innkjøp er et helt sentralt verktøy for å endre situasjonen, da offentlig sektor handler bygg og anleggstjenester for mellom 163 og 245 milliarder kroner hvert år...

Kilde: Difi

...og kravene fra myndighetene er helt tydelige; offentlige anskaffelser skal vekte miljø med 30%.

Kilde: Regjeringen

Samtidig som de store anskaffelsene får mest oppmerksomhet og de mest innovative anskaffelsene, er de fleste anskaffelsene små.

Trøndelag fylkeskommune bygger for eksempel 10-15.000 nye kvadrater med bygg hvert år, men drifter og vedlikeholder hele 500.000 kvadratmeter med bygningsmasse. Det er med andre ord også mange anskaffelser som går på å drifte og forvalte eksisterende bygningsmasse, og som oftere har mindre størrelse.

Dette gjorde vi: 

Etter at SINTEF og NTNU hadde laget en enkel litteraturstudie som kunnskapsgrunnlag, samlet vi 70 deltakere fra hele verdikjeden til en workshop.

I workshopen skulle deltakerne diskutere utfordringer og muligheter for bærekraftige anskaffelser med mennesker fra helt andre deler av verdikjeden, og som de gjerne aldri hadde hørt perspektivet til fra før.

Idéen er at mange bærekraftsutfordringer må løses på tvers av verdikjeden... og da må de snakke sammen.  

Her ser du hvilke typer aktører som deltok:

Sammen jobbet deltakerne med å prioritere de største utfordringene. Når vi summerte opp alle de 170 innspillene så var følgende temaene med flest innspill:

2. Vi valgte ut helt konkrete byggeprosjekter

Byggherrene Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune valgte totalt fem små byggeprosjekt der vi kunne å prøve og feile med nye bærekraftskriterier.

Hypotesen er at systematisk prøving og feiling vil hjelpe byggherre og næringa til å lære raskere hvordan små anskaffelser også kan ivareta bærekraft, og spesielt sirkulærøkonomi og ombruk. Dessuten medfører prøving og feiling på små byggeprosjekter lavere risiko enn på større prosjekter.

Her er de utvalgte prosjektene:

Hva ble resultatene?

Ettersom vi ønsket å komme i gang raskt så lærte vi også mye om hvilke data som produseres, og ikke produseres, i de små byggeprosjektene sammenlignet med de store. I hovedtrekk:

• Kun 1 av 5 prosjekter hadde klimagassregnskap
• Manglende standardisering av måleenheter for ombruk og avfallsreduksjon gjør det vanskelig å sammenligne effekter på tvers av de ulike pilotprosjektene.

Med dette i bakhodet tar vi en titt på resultatene...

Ombruk

Flere av prosjektene oppga ulike tall for gjenbruk. Mens noen rapporter oppgav både mengde og antall kilo, viste andre kun mengde. Derfor har vi gjort et grovt estimat på antall kg gjenbrukt der dette ikke var oppgitt, samt antall kvadratmeter. Har utelatt gjenbruk av stein, slik som f.eks. gulvavrettingsmasser, der Charlottenlund VGS gjenbrukte ca. 10 tonn strøsand. 

Det er kun tall på tre av fem prosjekt, da det foreløpig er disse tre som er ferdigstilt. 

[Vurdering av effekten av kriteriene for økningen i ombruk]

Avfallsreduksjon

Hvor mye mindre avfall ble det? kg/m2

Klimagassreduksjon

Hvor mye mindre klimagasser ble det?

Læring og veien videre

Dette er bare starten, og bygges videre på i prosjektets fase 2, som tar arbeidet til neste nivå. Samtidig er det nyttig å gjøre seg noen refleksjoner etter gjennomført prosjekt, oppsummert i fem tips til byggherrer:

1. Utvikle hele markedet

Våre undersøkelser viser at SMB-markedet som helhet har lav modenhet knyttet til sirkulærøkonomi og ombruk av byggematerialer. Byggherrer som ønsker gode sirkulære tilbud og leveranser må ha god dialog, og tilrettelegge for at hele markedet kan bygge sin kompetanse. Workshopkonsept vårt, samt testing av anbudsbefaringer med kursing, er en start.

2. Insentivér sirkulære initiativ

Våre erfaringer viser at insentiver skaper initiativ fra leverandører fordi det gir en økonomisk fordel å tenke sirkulærøkonomi. I denne tidlige fasen av utviklingen anbefaler vi mer gulrot enn pisk, mens når modenheten øker bør bonus/malus-ordninger også vurderes for små byggeprosjekter. Test det gjerne og del hva dere lærte!

3. Ta litt risiko

Hvem skal ta garantiansvar for ombrukte byggematerialer? Byggherren. Med få etablerte standarder, manglende forsikringsordninger og tilnærmet ikke-eksisterende verdikjeder for ombrukte byggematerialer, så er det ikke naturlig at en liten byggmester skal kunne ta på seg slik risiko. Byggmester må ta ansvar.

4. Prioritér kvantitative kriterier

Vi testet det slik at du skal slippe. Åpne spørsmål der tilbyder skal beskrive sin evne til å levere ombruk, fører til mer stilskriving og er vanskeligere å vurdere enn tabellbaserte svar og målbare kriterier etter f.eks. mengde.

5. Del det dere lærer!

Grønn og sirkulær omstilling er ikke et kretsmesterskap. Både byggherrer og leverandørledd må redusere terskelen for å dele lærdom, og gjerne med sine konkurrenter.

Hvis du vil lese flere råd og refleksjoner fra prosjektet så anbefaler vi å laste ned hele sluttrapporten: