Høring Forslag til Temaplan 2030

Trondheim kommune har laget et forslag til Temaplan for nasjonaljubileet i 2030 med høringsfrist 30. august. Temaplanen skal vise hvordan Trondheim kommune vil bruke de neste årene på å markere feiringen av Nasjonaljubileet i 2030. Den vil fremheve at det er tusen år siden kristningen av Norge og Trondheims rolle som historisk by og kirkehovedstad. Samtidig som vi ser oss tilbake, skal vi peke framover.

NiT har levert innspill. Last ned innspillet som PDF.

Kontaktperson for høringen: Torstein Langeland

 

Trondheim Kommune 

Byrådsavdeling for kultur, idrett og friluftsliv 

Trondheim 01.09.2025 

Innspill til Temaplan for nasjonaljubileet 2030 (ref 2025/19266) 
Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) vil med dette gi sine innspill til 
Temaplan for nasjonaljubileet 2030. 

Oppsummering 

Innspillet oppsummeres i disse anbefalingene:  

  • Etabler en tydelig visjon og konkrete mål – også på tiltaksnivå.  
  • Bruk historien til å styrke identitet, fellesskap og bærekraftig framtidsbygging. 
  • Styrk den regionale, nasjonale og internasjonale dimensjonen. 
  • Definer hvilke varige verdier og prosjekter som skal stå igjen etter 2030.  
  • Spiss satsingene mot Trondheim og regionens unike styrker: kulturmetropol, teknologihovedstad, pilegrimsmål, matby, middelalder- og vikinghistorie osv. 
  • Sørg for tydelig koordineringsrolle mellom aktører og sektorer.  
  • Klargjør organiseringen – roller, ansvar og mandat. 

Innledning 

Næringsforeningen i Trondheimsregionen takker for muligheten til å gi innspill til kommunens forslag til temaplan for nasjonaljubileet 2030. Vi deler ambisjonen om at jubileet skal bli et varig løft for hele landet, og at Trondheim og regionen skal ha en sentral rolle i markeringen.  

Vi støtter også ambisjonen om at vi skal se oss tilbake samtidig som vi skal peke framover. Vi ønsker tydeliggjøring av felles historie og identitet. Temaplanen mangler også bærekraft i sitt fremtidsfokus; 2030 er året for FNs bærekraftsmål, og 2030-målene (FNs, EUs, Norges og Trondheims), herunder Trondheim som klimanøytral by, bør tydeliggjøres.  

Vi mener at planen i sin nåværende form mangler noen avgjørende forutsetninger for å lykkes: 1. En tydelig visjon, konkrete mål, 2. Klar prioritering og 3. En organisering som mobiliserer. 

 

1. Visjon og mål
 

Planen beskriver mange muligheter, men gir ikke et klart svar på hvorfor vi feirer eller hva vi ønsker å oppnå. Vi etterlyser en tydelig visjon som samler, inspirerer og gir retning.  

Det bør etableres mål på tre nivåer: 

  • Samfunnsmål – finne hvilke felles oppgaver vi ønsker å bruke kraften av jubileet til å løse. Eksempelvis: Bærekraft, demokrati, folkehelse, frivillighet og inkludering. 
  • Kulturelle mål – styrke Trondheim som kulturby og nasjonalt kraftsenter for kunst og historie. 
  • Kommersielle mål – sikre nye arrangementer, reiselivsvekst og næringsmessig verdiskaping.  

Ambisjon, visjon og mål må konkretiseres i tiltak. Eksempelvis varige prosjekter og målrettede arrangementer som styrker Trondheim som arrangementsby. 

 

2. Definering og prioritering av varige verdier og spor
 

Norge i 1000 år – nasjonaljubileet i 2030 gir en god anledning til å løfte fram utviklingen av Trondheim, Trøndelag og Norge. Da anser vi det som avgjørende at man evner å løfte fram de verdiene som vårt fellesskap er tuftet på og som har vært i kontinuerlig utvikling i tusen år - og som vi ønsker å forsterke. Et jubileum må etterlate seg mer enn minner fra feståret. Vi må derfor definere og prioritere hva som skal være de varige verdiene som står igjen etter 2030.  

Vi har samlet forslag til tiltak, og mener temaplanen bør tydeliggjøre ambisjoner om:  

Arrangementsby 

Arrangementer er en nøkkel til å skape engasjement, oppmerksomhet og varig verdiskaping.  

  1. Her er det sentralt å fokusere på å løfte eksisterende arrangører og helårsscener inn i jubileumsarbeidet. Slik bygges kompetanse og varige verdier bærekraftig og lokalt. 
  2. NiT mener det bør settes konkrete mål om å hente store strategisk viktige arrangementer til Trondheim frem mot 2030.  
  3. Etablering av et arrangementsfond i samarbeid mellom kommune og næringsliv. Et viktig bidrag til en systematisk oppbygging av en arrangementskultur og infrastruktur som gjør Trondheim til en mer attraktiv arrangementsby. 

Kulturmetropol 

  1. Oppdaterte og tilgjengelige arenaer. Gode kulturarenaer og helårsscener, med sterk involvering av eksisterende arrangører og kulturinstitusjoner. Særlig pekes det på tilrettelagte utendørsarenaer for store konserter, samt at Trondheim Spektrum må oppgraderes med fast scenerigg. Både utendørsarenaer og store innendørs arenaer som Olavshallen og Trondheim Spektrum må tilrettelegges for TV-produksjoner.   
  2. Nytt museum for kunst og form er byens og regionens største nasjonale kulturprosjekt. Det vil bidra til å realisere Bystyrets egen ambisjon om Trondheim som en “internasjonalt anerkjent kunst- og kulturby”. Forutsetningen er en løsning for museenes store, men i dag utilgjengelige samlinger. Museet er også aktiv byutvikling som vil gi en mer levende midtby.  

Matbyen Trondheim 

  1. Det foreslås å etablere et «Matens hus» eller et matakademi som skal bidra til kompetansebygging gjennom hele verdikjeden, samt en helhetlig plan for store matarrangementer som styrker Trondheims posisjon som matby. Regionen har allerede investert betydelige ressurser i å bygge opp kompetanse, stolthet og merkevare, og det trengs et videre løft. Kortreist mat og drikke er en styrke både for bærekraft og reiseliv, og med råvarer produsert i hele Trøndelag, bør regionen inkluderes aktivt. 
  2. Økt stolthet og identitet knyttet til lokal mat kan skapes, blant annet gjennom tiltak som en kokkekonkurranse hvor man kårer signaturretter fra Trondheim (kjøtt, sjømat, vegetar), og arrangementer som fremmer lokale bakst- og konditoritalenter. Ravnkloa trekkes frem som et potensielt utviklingspunkt for sjømat og andre matprodukter. 

Teknologihovedstad  

  1. Trondheim har i tusen år vært en drivkraft for teknologi og industri – fra vikingskip til høyteknologi. Jubileet bør vise hvordan industrien har formet samfunnet og fortsatt bidrar til nasjonsbygging og verdiskaping. Foreslåtte tiltak inkluderer utstillinger og arrangement som «Industriens dag», «Teknologifestivalen 2030», samt invitere til besøk hos bedrifter. Slike tiltak vil kunne styrke Trondheims rolle som teknologihovedstad og gi jubileet varig verdi for næringsliv og samfunn. 
  2. Ambisjonen om Trondheim som teknologihovedstad krever konkrete tiltak og investeringer. Mangelen på privat risikokapital i Norge gjør det nødvendig å tiltrekke internasjonal kapital og ventureinvesteringer. To nøkkelgrep er en tverrsektoriell klynge for bærekraftig høyteknologi og en strategisk satsing på internasjonal kapitaltilgang – noe som vil styrke byens attraktivitet for globale investorer, allerede interessert i sektorer som energi, havrom, forsvar og grønn industri. 
  3. Et nytt teknologi- og vitensenter med internasjonal appell.  
  4. Norsk Havteknologisenter og Campus 2030 – til tross for at dette er prosjekter som allerede er i prosess, og begge har planlagte milepæler rundt ferdigstillelser i 2030, bør de allikevel brukes jubileumssammenheng som symboler på Trondheim som teknologihovedstad.  
  5. En større involvering av studenter i 2030-jubileet vil kunne bidra til en styrking av Trondheim som studentby og et økt fokus på frivilligheten.  

Trondheim som pilegrimsmål 

Det fins potensial i å styrke pilegrimstradisjonen og -identiteten fra nisje til nasjonal og internasjonal satsing, spesielt for attraksjon og reiselivsnæringen.  

Vikinghistorie og -reisemål 

  1. Utvikling av en vikinglandsby og filmsett i samarbeid med filmbransjen og reiseliv, som kan gi attraksjon og næringsutvikling. Vi støtter forslag om en mulighetsstudie.  

 

3. Koordinering og organisering  

Det etterlyses tydeligere koordinering. Næringslivet er klare til å bidra, men avhenger av tydelige roller og ambisjoner. I dag er ansvaret utydelig, og risikoen er stor for at viktige aktører og sektorer ikke får tilstrekkelig plass ved bordet. 

  • Det er behov for en tydelig koordineringsrolle på tvers av bransjer, sektorer og institusjoner – inkludert kultur, idrett, frivillighet, næringsliv, reiseliv og kreative næringer. 
  • Det bør etableres arbeidsgrupper (inspirert av komiteene fra 1930-jubileet), slik at flere aktører kan kobles på uten at “2030-selskapet” alene skal bære hele ansvaret.  
  • Næringslivet må ha en formell og reell posisjon i denne koordineringen.  

Vi ser en fare for at organiseringen blir utydelig og overbyråkratisert. Temaplanen er uklar på mandat, ansvar og roller.  

  • Det må avklares tydelig hvordan “2030-selskapet”, kommunen, fylkeskommunen og samarbeidspartnerne skal spille sammen.   
  • Uten klare roller og tydelig koordinering, er risikoen stor for at jubileet mister både kraft og retning.  

Temaplanen fremhever for eksempel arrangement som en viktig del av jubileet, og det kan oppfattes at Trondheim 2030 AS skal være koordinator for mange av aktivitetene. Det er derfor viktig med et tydelig mandat/mål for selskapet (evt. kommunen) om hvilke typer arrangement som skal bidra til å nå visjon og mål. 

 

Oppsummering: 

Næringsforeningen i Trondheimsregionen støtter kommunens arbeid med temaplanen, men anbefaler at den styrkes ved følgende grep:  

  • Etabler en tydelig visjon og konkrete mål – også på tiltaksnivå.  
  • Bruk historien til å styrke identitet, fellesskap og bærekraftig framtidsbygging. 
  • Styrk den regionale, nasjonale og internasjonale dimensjonen. 
  • Definer hvilke varige verdier og prosjekter som skal stå igjen etter 2030.  
  • Spiss satsingene mot Trondheim og regionens unike styrker: kulturmetropol, teknologihovedstad, pilegrimsmål, matby, middelalder- og vikinghistorie osv. 
  • Sørg for tydelig koordineringsrolle mellom aktører og sektorer.  
  • Klargjør organiseringen – roller, ansvar og mandat.  

2030 er vår generasjons mulighet til å skape historie og vi må starte seilasen med et tydelig kompass – en visjon, konkrete mål og klare prioriteringer.  

 

Med vennlig hilsen 

Næringsforeningen i Trondheimsregionen  

Guri Knotten
Administrerende direktør

Lasse Berre 
Leder fagråd for store og strategiske arrangement

Ann Elisabeth Wedø  
Leder fagråd for Kreative og kulturbaserte næringer