Sluttrapport: Bærekraftige anskaffelser for de vanlige byggeprosjektene

 

Prosjektet "Bærekraftige anskaffelser for de vanlige byggeprosjektene" skal bidra til en tryggere overgang til mer bærekraftige anskaffelser for små og mellomstore bedrifter, gjennom offentlige anskaffelser for de små og mellomstore bygge-, drifts- og vedlikeholdsprosjektene.

 

Fakta om prosjektet

Prosjektperiode: November 2022 – Mars 2025

Budsjett: Budsjettet var på kr 1.750.000, der Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune hver finansierte for kr. 750.000, Prosjekt Norge for kr. 150.000, og EBA og RIF finansierte med kr. 50.000 hver. Midlene er hovedsakelig brukt til kunnskapsinnsamling og deling.

Partnere:

  • Næringsforeningen i Trondheimsregionen
  • EBA Trøndelag
  • Håndverkerforeningen i Trondheim
  • Trondheim Kommune
  • Trøndelag Fylkeskommune
  • NTNU
  • SINTEF

Kort om prosjektet

Prosjektet Bærekraftige anskaffelser – for de vanlige prosjektene har hatt som mål å fremme bærekraft og ombruk i små og mellomstore byggeprosjekter (BAE-sektoren). Gjennom pilotprosjekter har man testet og dokumentert hvordan offentlige anskaffelser kan bidra til en grønnere bransje, samtidig som små og mellomstore bedrifter inkluderes i omstillingen.

En viktig del av prosjektet har vært å identifisere barrierer og drivere for sirkulærøkonomi, samt å eksperimentere med nye anskaffelsesmodeller og insentiver.

Prosjektet har vært en forberedelse til et større hovedprosjekt som starter i 2025.

Vis mer

 

Partnerne i prosjektet

 

Først litt fakta om situasjonen i bygg- og anleggsnæringen...

Bygg- og anleggsnæringen produserte 2,7 millioner tonn avfall i 2023 - mest av alle sektorer i Norge...

Kilde: SSB

 

...og slipper årlig ut over 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter (2022).

Kilde: SSB

 

Offentlige innkjøp er et helt sentralt verktøy for å endre situasjonen, da offentlig sektor handler bygg og anleggstjenester for mellom 163 og 245 milliarder kroner hvert år...

Kilde: Difi

 

...og kravene fra myndighetene er helt tydelige; offentlige anskaffelser skal vekte miljø med 30%.

Kilde: Regjeringen

 

Samtidig som de store anskaffelsene får mest oppmerksomhet og de mest innovative anskaffelsene, er de fleste anskaffelsene små.

Trøndelag fylkeskommune bygger for eksempel 10-15.000 nye kvadrater med bygg hvert år, men drifter og vedlikeholder hele 500.000 kvadratmeter med bygningsmasse. Det er med andre ord også mange anskaffelser som går på å drifte og forvalte eksisterende bygningsmasse, og som oftere har mindre størrelse.

Små og mellomstore bedrifter er avgjørende for omstilling, og står for 99% av bedriftene i Norge. De er oftere leverandører på de mindre byggeprosjektene, og hvis de skal få være med på den sirkulære omstillingen så må vi ta bærekraft i små byggeprosjekter på alvor. Slik oppfatter de dagens situasjon i følge våre intervju:

Pris styrer alt!

En omstendig papirmølle

Stilskriving favoriserer store entreprenører

Ulik tolkning av samme besvarelse i forskjellige prosjekt

Miljøkrav følges ikke opp i prosjektet

I dette prosjektet var målet å prøve og feile oss fram til hvordan miljø og sirkulærøkonomi bedre kan håndteres i anskaffelsene til de små offentlige byggeprosjektene. Dette er helt sentralt for at også de små og mellomstore bedriftene skal få være med i den grønne omstillingen.

Dette gjorde vi: 

 

1. Vi opprettet dialog på tvers av verdikjeden

Bilde fra workshop 1
70 personer samlet til workshop for å diskutere bærekraftig omstilling innen bygg og anleggsbransjen. Foto: Torstein Langeland
Bilde fra workshop

Jobber i grupper for å diskutere utfordringer i bransjen. Foto: Torstein Langeland

Bilde fra workshop
Jobber i grupper for å diskutere utfordringer i bransjen. Foto: Torstein Langeland
Workshop bilde 4
Vegard Knotten fra SINTEF presenterer sirkulærøkonomi. Foto: Torstein Langeland

Etter at SINTEF og NTNU hadde laget en enkel litteraturstudie som kunnskapsgrunnlag, samlet vi 70 deltakere fra hele verdikjeden til en workshop.

I workshopen skulle deltakerne diskutere utfordringer og muligheter for bærekraftige anskaffelser med mennesker fra helt andre deler av verdikjeden, og som de gjerne aldri hadde hørt perspektivet til fra før.

Idéen var at mange bærekraftsutfordringer må løses på tvers av verdikjeden... og da må de snakke sammen.  

Her ser du hvilke typer aktører som deltok:

 

Sammen jobbet deltakerne med å prioritere de største utfordringene. Når vi summerte opp alle de 170 innspillene så var følgende temaene med flest innspill:

 

1. Økonomi

Omstilling vil koste penger noen må være villig til å betale. Dette gjelder insentiver, risiko, ansvar, økonomisk bæreevne og lignende. 

2. Kultur
 
Vi må finne gode og inkluderende samhandlingsparosesser. Må endre holdningene og viljen i bransjen, hos aktørene, være åpen for endring og unngå grønnvasking. 
3. Kompetanse
 

Manglende kompetanse i alle ledd. Det er lite kunnskap om ombruk, ikke tilgjengelig teknologi og mangel  relevant utdanning og erfaring.

 

Flere detaljer fra workshopen finnes i sluttrapporten, side 20

2. Vi valgte ut helt konkrete byggeprosjekter

Byggherrene Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune valgte totalt fem små byggeprosjekt der vi kunne å prøve og feile med nye bærekraftskriterier.

Hypotesen er at systematisk prøving og feiling vil hjelpe byggherre og næringa til å lære raskere hvordan små anskaffelser også kan ivareta bærekraft, og spesielt sirkulærøkonomi og ombruk. Dessuten medfører prøving og feiling på små byggeprosjekter lavere risiko enn på større prosjekter.

Her er de utvalgte prosjektene:

 

Klostergata 70B

Klostergata 70B

Ombygging av 5. og 6. etasje + nytt brannalarmanlegg for hele bygget + branndører- og vinduer for hele bygget. Valgt entreprenør: stor, og status: overlevert. Foto: Google street view

Link til anskaffelse
Skjermbilde 2025-03-13 kl. 08.41.28

Mellomila 52

Ombygging av leiligheter i 1. og 2. etasje. 8 stk mindre leiligheter skal ombygges til 4 stk større familieleliligheter. Valgt entreprenør: stor, og status: overlevert. Foto: Google street view

Link til anskaffelse
Gamle kongevei 22

Gamle kongevei 22

Ombygging av kommunale boliger. Valgt entreprenør: SMB, og status: pågår. Foto: Google street view

Lenke til anskaffelse
Charlottenlund VGS

Charlottenlund VGS

Bygging av transport- og logistikkhall. Valgt entreprenør: SMB, og status: overlevert. Foto: Google street view

Link til anskaffelse
Skjermbilde 2025-03-13 kl. 08.44.58

Skjetlein VGS

Bygging av vognskjul og hestetreningsbygning. Status: pågår. Foto: Google Maps

Link til anskaffelse

 

3. Vi testet en rekke tiltak i anskaffelsene

Det var to viktige premisser som måtte være avklart før vi satte i gang; Byggherrene anerkjente at de måtte bruke litt ekstra tid for å få til disse testene, som en investering for framtiden. Så erkjente de også at byggherre måtte ta garantiansvar for ombruk av byggematerialer.

Når dette var avklart så ble ulike tiltak testet ut på anskaffelsene. SINTEF intervjuet både byggherrer og leverandører som leverte/ikke leverte tilbud, og som vant/ikke vant jobbene. De ble intervjuet før, under og etter anskaffelsene slik at vi kunne lære fortløpende.

Følgende er hovedgrepene som ble testet i én eller flere av anskaffelsene, med en vurdering av hvordan de ble mottatt av næringa:

 

30% vekting av ombruk

Tema: kultur

Vi testet kvalitativ og kvantitativ vekting. Kvantitativt og tabellbaserte svaroppsett ble foretrukket av SMBer, da det var enklere å svare opp for leverandør, og enklere for byggherre å evaluere.  

Kvalitativ måling: Vanskelig å sammenligne, og ble oppfattet som stilskriving
Kvantitativ måling: Godt mottatt

Stilskriving favoriserer store entreprenører

 

Kurs på anbudsbefaring

Tema: kompetanse

Det ble gjennomført kurs om ombruk og klimaregnskap som en del av anbudsbefaringen på flere prosjekter. Med lav modenhet var idéen å bygge kompetansen for flere enn bare de som fikk prosjektet. Målet var også at dette ville gi bedre besvarelser ettersom dette er første gang mange har svart opp anskaffelser med denne type kriterier.

Godt mottatt

Ombruk er prematurt i bransjen

Det står ikke på vilje i bransjen, men det står på kunnskapen

 

Insentivordning for ombruk

Tema: økonomi

Vi testet et insentiv der leverandøren kunne tilby teknisk godkjente gjenbrukte materialer, men få betalt som om de var nye. Dette førte til at materialer i større grad ble gjenbrukt, istedenfor at man brukte nye materialer i prosjektene. 

Førte til økt initiativ fra leverandør

 

Bra med en belønningsordning. Dette kan stimulere markedet

Til inspirasjon...

I ett av prosjektet med insentiv for ombruk var det beskrevet i anskaffelsen at rørsystemene i et leilighetsbygg skulle byttes ut. Alt var klart, entreprenørene var leid inn og hadde fått oppdraget sitt. 

Da entreprenørene kom for å inspisere rørene, oppdaget de noe uventet; rørene var i god stand og hadde fortsatt mange år gjenværende levetid.

I en tradisjonell anskaffelse ville rørene blitt byttet ut, fordi entreprenørene var avhengig av å gjennomføre utskiftingen for å i det hele tatt få betalt.

Men i dette prosjektet var det annerledes. På grunn av insentivet, hvor entreprenøren fikk betalt tilsvarende for ombruk som for å kjøpe eller installere nytt, valgte entreprenørene å si ifra. Dermed ble avfallsmengde og CO2-utslipp redusert og sirkularitet i byggeprosjektet økt. 

Eksempelet viser at insentivordninger kan fungere, og samtidig som dette kan oppleves som en suksess så er det flere problemstillinger som må tas tak i ved en videreutvikling, for eksempel:

  1. Er det riktig at en entreprenør skal få fullt betalt for noe de ikke trengte å gjøre, eller går det an å nyansere ordningen mer?
  2. Hva slags risiko inngår i en slik insentivordning, og hvordan bør det håndteres?

Erfaringene fra denne testen blir viktig å ta med inn i utformingen av framtidige anskaffelser.

 

Vurdering av kompetanse

Tema: kompetanse

Anbudsvurderinger inkluderer en vurdering av kompetanse. Her ble det lagt vekt på prosjektkompetanse fremfor generell bedriftskompetanse, noe som ga SMB-er en reell mulighet til å konkurrere med større aktører fordi de kunne hente kompetanse fra andre miljø.

Flere kan kvalifisere seg og trekke kompetanse fra andre miljø inn i prosjektet.

De trenger prosjekter for å kunne bygge kompetanse

 

Tilby egne materialer i tilbudet

Tema: økonomi

Entreprenørene skulle bl.a. konkurrere på å tilby egne ombrukte materialer i tilbudet på to av prosjektene. Det kan se ut som dette favoriserte store selskaper som har høyere kompetanse og større tilgang på ombrukte varer.

Forfordeling for store bedrifter

SMB har ikke samme tilgangen til donorbygg, som de store riksdekkende entreprenørene har

 

Forenklet miljøoppfølgingsplan (MOP)

Tema: kompetanse

Etter tilbakemeldinger fra SMBer om at MOPen var for komplisert i språk og oppbygning. I ett av prosjektene ble MOPen forenklet og tilpasset størrelsen og oppgaven i prosjektet. Målet er at redusert kompleksitet skal gjøre prosjektene mer inkluderende og attraktive. 

Enklere språk er positivt for SMBer

Vi regner bare på de jobbene vi har lyst på, og når det er travelt må det prioriteres.

Les mer om testene og funnene i  sluttrapporten fra side 30.

Hva ble resultatene?

Ettersom vi ønsket å komme i gang raskt så lærte vi også mye om hvilke data som produseres, og ikke produseres, i de små byggeprosjektene sammenlignet med de store. Tabellen under viser hvilke rapporter som blir produsert, og da at klimagassberegning mangler på flere små prosjekter.

 


Det ble produsert rapporter både for ombruk og avfall på alle prosjektene, mens det var ikke klimagassutslipprapport på de minste prosjektene.

For ombruk brukte flere av prosjektene ulike tallgrunnlag. Mens én rapport oppgav både mengde og antall kilo, viste en annen kun mengde og en tredje en kombinasjon av mengde eller kilo. Med et såpass variert datagrunnlag er det vanskelig å sammenligne både mellom prosjektene og i forhold til referansebygg. De tilgjengelige ombruksrapportene finnes fra og med side 37 i sluttrapporten.

Oppsummert ble det vanskelig å måle effekten på tiltakene, og dette blir et sentralt punkt å jobbe videre med i neste fase av prosjektet.

Læring og veien videre

Dette er bare starten, og bygges videre på i prosjektets fase 2, som tar arbeidet til neste nivå. Samtidig er det nyttig å gjøre seg noen refleksjoner etter gjennomført prosjekt, oppsummert i fem tips til byggherrer:

 

Fem råd til byggherrer

1. Utvikle hele markedet

Våre undersøkelser viser at SMB-markedet som helhet har lav modenhet knyttet til sirkulærøkonomi og ombruk av byggematerialer. Byggherrer som ønsker gode tilbud og leveranser på ombruk og sirkularitet må ha god dialog med markedet, og tilrettelegge for at hele markedet kan bygge kompetanse.  Workshopkonsept vårt, samt å bruke anbudsbefaringer til kursing/opplæring kan være en god start.  

 

2. Insentivér sirkulære initiativ

Våre erfaringer viser at insentiver skaper initiativ fra leverandører fordi det gir en økonomisk fordel å tenke sirkulærøkonomi. I denne tidlige fasen av utviklingen anbefaler vi mer gulrot enn pisk, mens når modenheten øker kan andre bonus/malus-ordninger også vurderes for små byggeprosjekter. Markedet etterspør forutsigbarhet, så test det gjerne og del hva dere lærte! 

 

3. Ta litt risiko

HHvem skal ta garantiansvar for ombrukte byggematerialer?  Med få etablerte standarder, manglende forsikringsordninger og tilnærmet ikke-eksisterendeverdikjeder for ombrukte byggematerialer, så er det ikke naturlig at en liten byggmester/entreprenør skal kunne ta på seg slik risiko. Som byggherre må du forvente å ta noe økt risiko. Tydeliggjør dine forventinger og ansvar i utlysningen for prosjektene

 

4. Prioritér kvantitative kriterier

Vi testet kvalitative kriterier slik at du skal slippe. Tilbakemeldingen fra markedet var at de ønsker forutsigbarhet og tydelighet i hva de skal levere og hva de skal evalueres på.  Forenkle og tydeliggjør de kravene dere vil evaluere på. Åpne spørsmål der tilbyder skal beskrive sin evne til å levere ombruk, fører til mer «stilskriving» og er vanskeligere å vurdere enn målbare kriterier.

 

5. Stå løpet ut og del det dere lærer!

Det er fort å møte motstand når man skal prøve nye ting. Grønn og sirkulær omstilling er ikke en sprint men en maraton, så det er viktig at dere står løpet helt ut og kommer i mål. Selv om resultatene kan oppleves som både positiv og negativ har de en viktig utviklings- og læringsverdi. Både byggherrer og leverandørledd må redusere terskelen for å dele kunnskap og erfaringer.

 

Fem råd til byggmestre og entreprenører som vil bli mer sirkulær

1. Invester litt ekstra tid i ombruksprosjekter

Prosjektene er de viktigste læringsarenaene i bygg og anlegg, så vær villig til å invester litt tid og ressurser til å lære mer om ombruk og sirkulærøkonomi.

2. Samarbeid med aktører som har den kompetansen dere mangler

Det er ikke sikkert at dere er kvalifisert eller har den kunnskapen som kunden etterspør. Søk etter den kunnskapen dere mangler slik at dere kan få prosjektet.


3. Diskuter ombruk med underleverandører og samarbeidspartnere

Å lete etter ombruksmuligheter krever tverrfaglig innsats fra alle fag. Involver og diskuter mulighetene med de andre i prosjektet. 


4. Ta opp usikkerheter med byggherren så tidlig som mulig

Ombruk er nytt også for kundene. Er det noe dere lurer på i anbudet, eller i kontrakt, så ta det opp så tidlig som mulig, så dere har en mulighet avklare og løse evt. problemer.


5. Bruk markedsdialog og anbudsbefaringer.

Gjennom markedsdialog og anbudsbefaringer har dere mulighet til å påvirke løsninger og til å få frem usikkerheter, risikoforhold og viktige avklaringer i konkurransene. Bruk den aktivt. 

 

Hvis du vil lese flere råd og refleksjoner fra prosjektet så anbefaler vi å laste ned hele sluttrapporten: 

 

 

...og når du er ferdig å lese sluttrapporten kan du vurdere om din bedrift eller organisasjon ønsker å være med videre i fase 2 av prosjektet, under fanen "Bærekraftige anskaffelser for de vanlige bygg- og anleggsprosjektene".

 

Om prosjektorganisasjonen

Prosjektet består av en styringsgruppe og arbeidsgruppe, i tillegg til at en ressursgruppe skal etableres. Her er en oversikt over hvem som sitter hvor i de etablerte gruppene: 

Styringsgruppens medlemmer: 

  • Torstein Langeland, Næringsforeningen i Trondheimsregionen (styringsgruppeleder) 
  • Audun Otterstad, EBA Trøndelag og fagråd bygg og anlegg 
  • Rune Venås, Trøndelag fylkeskommune 
  • Ranka Eric Kvarving, Håndverkerforeningen i Trondheim og fagråd bygg og anlegg 
  • Mie Abelgaard, Trondheim kommune 
  • Jonas Holme, SINTEF og fagråd bygg og anlegg
  • Michelle Wright, Trondheim kommune

Arbeidsgruppens medlemmer: 

  • Tore Myrvold, Marstrand (prosjektleder) 
  • Heather Louise Mason, Trøndelag fylkeskommune 
  • Vegard Knotten, SINTEF 
  • Petter Wibe Nerbye, Trondheim kommune 
  • Olav Torp, NTNU 
  • Torstein Langeland, Næringsforeningen i Trondheimsregionen