Nett i tide og utide

Man kan trygt si at det koker rundt kraft. Vi inviterte oss inn til TrønderEnergis direktør for samfunnskontakt, Tord Lien, for å få bedre oversikt over feltet.

- Det er mye som er viktig i kraftbransjen, men det aller viktigste er å slå NTE, sier Lien med sitt hjerteligste glis, og pakker fornøyd innpå en ny posesnus.

Den tidligere olje- og energiministeren er vant til at det rører seg i bransjen, og vinterens mange debatter bekrefter både viktigheten av og kompleksiteten i kraftproduksjonen og -systemene våre.

Tord Liens hovedbudskap til Midtpunkt er at det store hinderet i energisituasjonen i Trøndelag, er strømnettet. Hans anbefalinger til å løse floka er sammenfallende med Riksrevisjonens konklusjoner, som flagget ramsalt kritikk i sin undersøkelse av kapasiteten i strømnettet, levert til Stortinget 18. mars.

Men før vi gyver løs på dagsaktuell næringspolitikk, la oss ta et steg tilbake for en snartitt på 75-årsjubilerende TrønderEnergi, vår lokale storprodusent av fornybar energi. Et selskap verd om lag 20 milliarder kroner, og eid av et knippe trønderske kommuner og KLP.

Svensk kapital

I 1950 ble Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk etablert, allerede da med trønderske distrikts-kommuner som eiere. Formålet med etableringen av å skaffe tilgang på kraft også til kommunene utenfor Trondheim. Elvene Lundesokna (Midtre Gauldal), Svartelva (Indre Fosen) og Søa (Heim) ble utvalgt som viktige prosjekter for å skaffe strøm til trønderske lokalsamfunn. Det første kraftverket som ble bygget var Svartelva kraftverk som sto ferdig i 1959. Midt på 1960-tallet var alle de tre vassdragene bygget ut. Alle med reguleringsmagasiner og dermed mulighet til å produsere når behovet er størst. Utbyggingen av kraftverket i Søa sør for Kyrksæterøra, som sto ferdig i 1967, hadde den svenske investorfamilien Wallenberg som medinvestorer. Familien kjente området godt gjennom flere tiår som aksjonærer i og samarbeidspartner med industrikonsernet Orkla. De gikk inn i finansieringen av Søautbyggingen, senere bidro de også tungt da Neavassdraget ble utbygd. For første gang ble kraft fra Norge eksportert til utlandet, fra Tydal over kjølen til Sverige, som de neste årene tok imot halvparten av kraftproduksjonen som nedbetaling av de svenske lånene.

I dag går investeringene motsatt vei fra Norge til Sverige, gjennom TrønderEnergis eierandeler i Aneo, som satser milliarder på fornybar energi i grannelandet.

Gjennom det heleide datterselskapet TrønderEnergi Kraft eies og driftes 17 vannkraftverk som styres fra produksjonssentralen på Berkåk. Det største enkeltanlegget er i Driva, mens det største vassdraget er Orkla.

Vått og mildt

Stortingets vedtak 13. februar om å åpne for vannkraftutbygging i vernede vassdrag er ifølge Lien ikke så viktig for TrønderEnergi. De vil heller bruke ressursene sine på å finne muligheter for å bygge turbiner lengre ned i vassdragene nærmere sjø, eller finne ut hvordan de kan få mer vann inn i magasinene de allerede har bygget.

- Å høste av naturens ressurser i form av vannkraft og vindkraft innebærer inngrep, men vi må gjøre det så skånsomt som mulig, forteller Lien.

Ett tiltak er å øke den teoretiske verdien av vannet ved å ruste opp volum og effekt.

- Vi kan øke volumet, og samtidig er det viktig å kunne levere mer effekt med samme mengde vann. For eksempel kan man pumpe vann opp og tilbake i reservoaret når prisene er lave, og slippe det gjennom igjen når prisene er høye.

Volatiliteten i strømprisene har økt kraftig, og man vil se stadig større variasjoner innenfor døgnet fremover, spår Lien.

- Hva vil det bety for næringslivet?

- Det bør bedriftene håndtere på to måter: det ene er å vurdere fastprisavtaler, det andre er å vurdere hvordan de ser på kraftmiks – styre sitt eget forbruk til de timene prisene er lavest, for å si det slik.

Store svingninger til tross: november til februar har vært milde måneder med lave priser – og ikke bra for businessen, innrømmer Lien til Midtpunkt.

- Magasinene er så fulle at vi produserer på latterlig lave priser, konstaterer han.

Lønnsomheten ville vært bedre om strømmen hadde kommet fram til flere som trenger den.

- Vi produserer mye strøm og har i dag kraftoverskudd nord i Skandinavia. Samtidig klarer vi hverken å flytte strømmen til forbrukeren i Trøndelag som trenger strøm, eller sørover der knappheten er større og prisen høyere. Utfordringen med å flytte på strømmen – for den er ferskvare – krever mer utbygging av nettet, forklarer Lien.

Den lange ledetiden

Problemstillingen opptar flere enn kraftprodusenter og nettselskaper. Tirsdag 18. mars leverte Riksrevisjonen sin undersøkelse av kapasiteten i strømnettet til Stortinget. Den inneholdt flengende kritikk av landets evne til å planlegge, regulere og bygge tilstrekkelig nettkapasitet i takt med behovet. Det bygges for lite til å realisere elektrifiseringen og den grønne omstillingen av samfunnet, og den såkalte ledetiden er altfor lang – det vil si fra et behov identifiseres til prosjektet faktisk står ferdigbygd.

Tord Lien var selv med i Strømnettutvalget som avla sin NOU-rapport «Nett i tide» i 2022. Her gis en grundig problembeskrivelse som Riksrevisjonen gjentar i sin helt ferske undersøkelse.

- Vi pekte på at blant flere prioriterte oppgaver for å få fart energiomstillingen, må vi sørge for forenklet konsesjonsbehandling, det må legges mer ressurser inn i saksbehandlingen slik at det kan gå raskere, vi trenger mer parallellitet i stedet for sekvens i saksbehandlingen, og så trengs det et tydelig signal til Statsforvalteren om at nettutbygging prioriteres fra nasjonalt hold.

Stortingsmeldingen Energi til arbeid som kom i kjølvannet av «Nett i tide» fastslår at Norge må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke energien mer effektivt. Dette er avgjørende for å lykkes med det den energiomstillingen Paris-avtalen forplikter oss til, samtidig som vi sikrer tilgang på konkurransedyktig fornybar kraft.

Lien er tydelig på at tilgang på nett er det primære hinderet for elektrifisering. Men å tro at elektrifisering kan skje uten at det vises rundt oss, er naivt, mener han.

- Hele samfunnet elektrifiseres nå, og det har mange fordeler, som mindre luftforurensning. Samtidig er det slik at master og vindmøller, de vises godt i terrenget. Trafoer vises også.

Trondheim er blant stedene som sårt trenger ny trafo, og kanskje blir det utbygging ved Statnetts anlegg i Blaklia på Risvollan.

- Statnett er helt sikkert i dialog med byrådet i Trondheim, som må finne en løsning. Men de må hive seg rundt nå, maner den tidligere energistatsråden.

Ledetiden løper.

Best i bransjen

Det politiske dramaet rundt EØS-politikk og kraft i vinter, der Senterpartiet valgte å tre ut av regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet, er komplisert. Det samme er gjerne strømmarkedet for en helt vanlig bedrift eller forbruker. Det er mange parametre i strømhandelen, og mange produkter i strømmarkedet å sette seg inn i.

Treghet i nettutbyggingen til tross, mener Lien at Norge har et av de mest effektive kraftsystemene i hele verden.

- Vi har basert kraftsystemet på markedsmekanismer siden 1992, og det har tjent både forbrukerne, produsentene og landet godt.

Lien skryter av selskapets dyktige tradere som forvalter om lag 10 tWh, og ikke minst flinke folk ute på anleggene. TrønderEnergi og Aneo er blant de beste i bransjen med høy oppetid og stor grad av optimalisering, mener han.

- Hele kraftsystemet henger sammen – alt påvirker oss. Vårt prisområde, NO3, er prisområdet i Skandinavia med høyest andel vindkraft. Det kommer forbrukerne til gode i form av lave priser og høy forsyningssikkerhet. Samtidig er det jo sånn at når det blåser mye, så presser det prisene ned, som jo ikke er bare bra for oss.

Med en skatt på 3-4 øre per kWh til vertskommunen kan vindkraftverk være en lukrativ bigeskjeft for forblåste utkantkommuner. Tre vindmøller finansierer om lag to sykepleierstillinger, sier Lien. Likevel er det færre vindmøller i utbyggingsloopen nå enn tidligere. I Norge i dag ligger 4-5 vindkraftverk på tegnebrettet som det er realistisk at kan bli ferdige innen 2032, om prosjektene i Kraftløftet i Finnmark holdes utenom.

- Aneo er med på to av disse, utvidelsen av Stokkfjellet i Selbu, der man også vurderer solkraft i tillegg, samt på Ytre Vikna i Nærøysund. På en måte er det stas at Aneo er med på to av fem. På den annen side er det litt trist at det kun er fem vindprosjekter som kanskje blir realisert nasjonalt i løpet av de neste sju-åtte årene.

Utenlandskabler positivt

En del av jobben til Tord Lien er å både påvirke og forstå hva som skjer politisk – dette er essensielt før investeringsbeslutninger i selskapet. Det er også viktig som fagmiljø å bidra til en opplyst debatt, mener han. Ta for eksempel debatten om utenlandskablene til Europa: bør de fases ut, eller skal man øke nettkapasiteten ut av landet, på bekostning av norske kunder?

- Få land i verden har så mye å tjene på tett samarbeid med naboene som Norge. Vi er en stor netto eksportør av energi enten vi snakker om olje, gass, vind eller vann. Det bidrar til forsyningssikkerhet, og det har gitt store inntekter til landet. Og vi må ikke glemme at hadde vi ikke kunnet stille opp tungt med kraft til våre allierte i 2022, så ville Putin fått lettere spill i Ukraina, avslutter Tord Lien.