- Nok kraft og nett er prioritet nummer én

Bård Ludvig Thorheim (Høyre), Energi- og miljøpolitisk talsperson

- Hvilke grep vil Høyre gjøre for å raskt kunne ta ut mest mulig av vårt energieffektiviseringspotensial?

- Nettutvikling er en av de største utfordringene for kraftkrevende industri og annet næringsliv i regionen. I programmet vårt åpner vi for å forskuttere utbyggingen av nettet ut ifra forventet forbruk, slik at vi kommer fortere i gang med nettutbygging. Vi har i tillegg en langt mer offensiv politikk enn Støre-regjeringen for å få gitt konsesjon til mer vann-, vind og solkraft frem mot 2030 og forbi det. I kombinasjon vil Høyres politikk slå svært positivt ut for mer tilgang til kraft for bedriftene i regionen.

 - Hvilke er Høyres viktigste grep på kort sikt for å sikre tilgang på nok strøm til næringslivet?

- Nett har vi vært inne på. Men vi må opprettholde kraftoverskuddet. Da trenger vi en reform av konsesjonssystemet for raskere behandling av kraftsøknader. Vi går inn for å lempe noe på vernebestemmelsene i verna vassdrag samtidig som vi ivaretar verneverdiene. Her vet vi at det er lokal støtte for en konsesjonssøknad for Verdalsvassdraget. Vi vil begrave Støre-regjeringens skattesjokk-politikk på kraftbransjen, og gjenopprette tilliten til å investere i vindkraft og andre kraftformer i Norge. Og vi har i alternativt statsbudsjett bevilget en pott for realisering av marginalt lønnsomme solkraftprosjekter.

 - Og på lengre sikt: hvordan vil Høyre sikre nok kraft og effekt til bedriftene i regionen?

- Det viktigste i tillegg til bedre nett og ny kraftproduksjon er effektoppgraderinger av vannkraften. På lengre sikt vil vi åpne for innslag av andre lagringsløsninger som balanserende batterier i nettet og hydrogenproduksjon. Det er også viktig med teknologiutvikling for mer lønnsom havvind, samt holde muligheten åpen for kjernekraft.

- Vil energisamarbeid med våre nordiske og europeiske naboer bli viktigere fremover, og hva er Høyres løsning for å redusere nedsiden av et slikt samarbeid når det kommer til kraftpris?

- Vi er helt prisgitt et velfungerende nordisk kraftsamarbeid. Det har fungert meget godt fra starten, og det må videreutvikles og styrkes. Vi er i en unik posisjon med et samlet kraftoverskudd, utenlandsforbindelser og 100 prosent ren kraft. Miksen vi har i Norden med regulerbar vannkraft, kjernekraft og vindkraft er særlig gunstig. Utenlandsforbindelsene til kontinentet vil fungere mer til vår fordel når Europa har tilpasset seg energisjokket av at den største energileverandøren til Europa, Russland, er faset ut etter krigen mot Ukraina. Mer fornybart i Europa i fremtiden vil innebære en kraftutveksling som er i alle parters interesse, og en fordel for norsk industri. 

- Er det andre tiltak dere ønsker å iverksette som vil bidra positivt på tilgang til og forutsigbar pris på energi for næringslivet?

- Høyre har mye god politikk som vil bidra til det, blant annet vil vi utvikle prissikringsavtaler for husholdninger og hytteeiere, og gi et større tilbud av strømavtaler for bedriftene å velge i. Energieffektivisering og bedre utnyttelse av nettkapasiteten er andre områder. Vi har i det hele tatt mye politikk som vi er ivrige etter å sette ut i live som vil gi bedrifter bedre tilgang på kraft til en mer forutsigbar pris.

Ingvild Kjerkol (Arbeiderpartiet), Leder for Energi- og miljøkomiteen

- Hvilke grep vil Arbeiderpartiet gjøre for å raskt kunne ta ut mest mulig av vårt energieffektiviseringspotensial?

 For det første: ny styringsavtale med Enova. Der sier vi at vi skal satse på mer energieffektivisering, også fra moden teknologi. For det andre gjennom å øke bevilgningene til Enova. Mange av prosjektene handler om penger – større bevilgninger gjør at de kan gjennomføre mer energieffektivisering. For det tredje stille krav om at industrien skal gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Vi stiller energieffektivisering som krav for å motta Co2-kompensasjon framover. Minst 40 prosent av midlene må brukes på tiltak som sparer energi. For det fjerde vil vi bruke Husbanken. Det gjør at flere husholdninger med lave inntekter får mulighet til å spare energi og få lavere strømregning. Så langt har vi doblet bevilgningene til energieffektivisering og har redusert strømforbruket med flere TWh, siden vi tok over i 2021. Men vi må gjøre mer framover.

- Hvilke grep vil Ap ta på kort sikt for å sikre tilgang på nok strøm til næringslivet? 

- På veldig kort sikt er kanskje det viktigste vi kan gjøre å fjerne reguleringer. For eksempel har vi innført et hurtigspor for å behandle nettprosjekter raskere. Det gjør at flere saker nå går ut av NVE, enn det kommer inn. Arbeiderpartiet vil også fjerne kravet til konsesjon for solkraft opp til 10 MW på nedbygde arealer. Og så har vi energieffektivisering. Det geniale med å spare energi, er at det kan gjøres veldig raskt. Når vi gjennomfører tiltak for å spare energi, får vi tilgang til kraft umiddelbart. Det tar veldig kort tid sammenlignet med å bygge ut mer kraft, som gjerne tar flere år.

 - Og på lengre sikt: hvordan vil Ap sikre nok kraft og effekt til bedriftene i regionen?

 - Det er tre barrierer mot å bygge ut kraft i dag, nemlig folkelig motstand, mangel på tilgang til nett og lang saksbehandlingstid. Vi må jobbe strategisk med hver av disse barrierene.

For det første vil vi gjøre saksbehandlingstiden raskere. Det gjør vi gjennom å ansette flere saksbehandlere. Men tiden er også overmoden for å tenke modig rundt hvor gjennomført reguleringene skal være. Det tar ofte 15 år å bygge nytt nett, gjerne ti år å bygge kraft. Da regulerer vi oss selv i hjel. Det dreper konkurransekraften i økonomien vår og gjør det vanskeligere å kutte utslipp. Jeg synes vi skal gå mer radikalt til verks og fjerne flere reguleringer. Jeg håper vi kan levere en del god politikk på dette det neste halvåret.

For det andre vil vi bygge mer nett. Både gjennom kortere saksbehandlingstid og økt folkelig støtte. Men også gjennom at vi gjør det mer lønnsomt å bygge nett, som når vi sier at nettselskapene skal få økt inntekt ved tilknytning av nye kunder. Det gjør det mer lønnsomt å bygge nett.

For det tredje vil vi bygge mer folkelig støtte. Da trenger vi en ny samfunnskontrakt for kraftutbygging. Prosjektene må legge igjen flere verdier lokalt, de må skape flere lokale arbeidsplasser og folk lokalt må ha kontroll på hva som blir bygget ut. Dessuten må vi knytte kraftprosjekter mer til utbygging av industri og arbeidsplasser. Sånn bygger vi den folkelige støtten. Økt folkelig støtte, gir også kortere saksbehandlingstid, når det er færre protester.

- Vil energisamarbeid med våre nordiske og europeiske naboer bli viktigere fremover, og hva er Arbeiderpartiets løsning for å redusere nedsiden av et slikt samarbeid når det kommer til kraftpris?

 - Vi vil ta initiativ til et nordisk samarbeid der målet er å vurdere ulike tiltak for å redusere ekstreme strømprisutslag som følge av den nordeuropeiske kraftutvekslingen og ivareta det nordiske kraftsystemet. De nordiske landene har i mange år hatt et godt samarbeid på elmarkedsområdet, og har sammen utviklet et velfungerende kraftmarked. Gjennom Nordisk ministerråd er vi allerede i gang med et felles arbeid for å se på virkningen av organiseringen av elektrisitetsmarkedet, inkludert endringer som diskuteres og planlegges, i landene som er koblet til det nordiske markedet. Dette inkluderer Tyskland, Nederland, Storbritannia og Polen. Etter planen skal resultatet offentliggjøres i begynnelsen av 2026.

- Er det andre tiltak dere ønsker å iverksette som vil bidra positivt på tilgang til og forutsigbar pris på energi for næringslivet?

 - Vi vil fortsette å utvikle fastprisavtalene, og sørge for at de kan tilbys til en rimelig pris til flere bedrifter. Men det aller viktigste vi gjør for å sikre bedriftene tilgang til forutsigbar pris, er å sørge for at vi har nok kraft og nett. Så det er prioritet nummer én.