.webp)
På dørstokken til Strindamarka hilser Dag Eirik Nordgård velkommen med smil og et fast håndtrykk. Han er forskningssjef ved SINTEF Energi, og dessuten leder for Næringsforeningens Fagråd Energi. Midtpunkt har invitert seg selv over for en prat om så vel fag som fagråd.
Imponerende infrastruktur
- Vi pleier å si litt på spøk at vi har grunnfinansiering fra det offentlige frem til lunsj på mandag – resten av uka må vi skaffe inntektene selv. Alt vi gjør er betalt av eksterne kunder, med unntak fra en grunnfinansiering som tilsvarer rundt 7-8 prosent av budsjettet, utdyper Nordgård til Midtpunkt.
- Det positive er at dette gjør oss kundeorienterte, understreker han, og leder an i en rundtur til hjertet av senteret: Høyspenninghallen. Her er det 20 meter under taket, og fylt av kabler, master og generatorer som kunne vært tatt ut av en science fiction-film. Det er imidlertid lite fiction, men desto mer science som foregår her inne, hvor anvendt forskning skaper innovative energiløsninger for fremtiden.
Enkelt sagt skapes og testes teknologi rundt det meste som har med kraftsystemer, -nett og -overføring å gjøre. Skal det strekkes undersjøiske strømkabler til kontinentet eller til en oljeplattform, ja da må alt av materialer og komponenter gjennom grundig testing. Hovedtyngden av markedet for SINTEF Energy Labs tjenester er Europa, men kunder innen elektroteknisk industri har de over hele verden.
- Nå er det et godt marked og stor etterspørsel etter kompetanse og labinfrastruktur knyttet til elektrifiseringsløsninger, bekrefter Nordgård.
Han forteller om stor utvikling innen elektrifisering det siste tiåret. Pålitelig strømforsyning er helt basalt for at et samfunn skal fungere, og i lys av den geopolitiske virkeligheten er forsyningssikkerhet et høyaktuelt tema. Samtidig kommer nye materialer i bruk.
- For en robust og pålitelig strømforsyning må elementene i systemet testes over tid slik at vi vet at de tåler påkjenninger fra naturen, som lynoverspenninger, materialdegradering og aldring, forklarer han til Midtpunkt.
Dag Eirik Nordgård er forskningssjef i SINTEF Energy.
Rigges for vekst
Forskningssenteret på Risvollan stod ferdig i 2015, etter at SINTEF Energi bladde opp 170 millioner kroner av egen lomme. I tillegg har SINTEF Energi nå investert i det flunkende nye Energibygget til 350 millioner kroner som står klart for innflytting til påske, et steinkast fra gamle Elektro på Gløshaugen.
SINTEF Energi pløyer overskuddet tilbake i virksomheten og investerer i videre utvikling, vekst og forskningsinfrastruktur, forklarer Nordgård, som leder avdeling Elkraftteknologi, en av de fire fagavdelingene på instituttet med 53 ansatte og 115 millioner i omsetning.
SINTEF Energi som helhet har rundt 320 ansatte, og omfatter også avdelingene Termisk energi, Energisystemer og Gassteknologi. Selskapet er et AS med Stiftelsen SINTEF som største eier (61 prosent). Fornybar Norge (33,4 prosent) og Norsk Industri (5,6 prosent) eier de øvrige aksjepostene.
EU-porteføljen vokser for hele SINTEF-konsernet, og avdelingen i Blaklia er intet unntak. For tiden opplever man stagnasjon i norske finansieringsmekanismer, mens Europa er mer frempå. Nordgård forteller at det aller meste som skjer av innovasjon innen deres felt er i eksisterende bedrifter.
- Skal du få til innovasjon, må du satse på FoU – for vårt vedkommende næringsrettet FoU. Vi vet at FoU lønner seg, men det er vanskelig å vite på forhånd hva som vil slå gjennom og lykkes. Derfor trengs det bredde av virkemidler i finansieringen, sier Nordgård, og legger til at forskning ikke er et kretsmesterskap, men snarere et EM. Eller VM.
I den forbindelse prioriteres også vitenskapelig publisering fra avdelingen.
- Vi holder den vitenskapelige fanen høyt. Det skal være kvalitet i det vi leverer, og publisering av resultatene er viktig for å bidra til utviklingen av faget, forklarer Nordgård, som selv er utdannet elkraftingeniør, med doktorgrad i elkraftteknikk.
Mennesker og maskiner
Mange av forskerne under Nordgårds vinger har bakgrunn fra fagområder som fysikk, kjemi, materialteknologi og nanoteknologi i tillegg til elkraftteknologi, men alle fagretningene rettes inn mot å løse elektrotekniske problemstillinger. Nordgård selv jobber i dag lite med de faglige utfordringene, men i all hovedsak med mennesker.
- Nå handler min oppgave om å få alle i vårt tverrfaglige miljø til å dra i samme retning, og legge til rette for at de flinke, fine folkene våre har best mulige betingelser for å lykkes.
- Hvor utfordrende er det å rekruttere relevant arbeidskraft?
- I en så distribuert og autonom organisasjon som vår får vi et bredt internasjonalt nettverk gjennom våre forskere som er ute hos kunder og ved andre forskningsinstitutter. Vi er jo også svært heldig med det nære samarbeidet med NTNU, der vi blant annet er medveiledere på master- og doktorgrader. NTNU og SINTEF oppleves som et attraktivt fagmiljø, og alt dette bidrar nok til at vi har veldig god tilgang på kandidater med høy kompetanse, slik at gode hoder og hender til å løse oppgavene er heldigvis ingen stor utfordring for oss i dag. Dessuten har vi lav turnover, så det tyder på at folk trives, smiler Nordgård, som selv har rundet 28 år i selskapet.
Aktivt fagråd
Fullt så lang fartstid har han ikke i Næringsforeningens Fagråd Energi, der han ble medlem i 2018 og leder i 2023. I fagrådet er energisituasjonen i Midt-Norge stadig oppe til diskusjon, i en sammensatt vifte av aktører med bred inngang til energifeltet. Fagrådet fungerer som både et diskusjonsforum og støtteforum for NiTs arbeid.
- Er det noen næringspolitiske saker dere ønsker å sette agenda for?
- Fagrådet er veldig bredt sammensatt, og vi prøver etter beste evne å belyse og opplyse omkring energispørsmål fra ulike perspektiver. Jeg tenker at noe av NiTs misjon er å løfte frem det artige og kule som skjer i næringslivet i regionen, og vise eksempler på folk og selskap som har fått det til, fortelle om hvordan de har lyktes – til lærdom og inspirasjon for andre.
