Innspill til Kommuneplanens arealdel 2022-2034, tilleggshøring

Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) vil med dette gi sine innspill til tilleggshøring ang KPA 2022-2034.

Boligutvikling for fremtiden
Skal en klare å holde bystrukturen samlet og ha en arealnøytral byutvikling, slik paragraf 1 beskriver, må denne og påfølgende KPAer bidra til at en utnytter våre eksisterende og planlagte boligarealer godt. Vi må bli i stand til å bygge en tettere by hvor folks transportbehov reduseres betraktelig, og hvor mulighetene for å velge bort privatbilen til fordel for gange, sykkel og kollektivtransport øker betraktelig. Og det skal gjøres uten at det går på bekostning av bokvalitet. Det som bygges i dag skal ha lang levetid. Om areal ikke utnyttes godt nok nå, vil det bli desto vanskeligere å nå målsettinger de kommende år, fordi vi har forbrukt boligareal for mange tiår fremover som ikke lett kan endres ved mer fortetting i neste KPA.

Om kommunen vedtar å innføre byggesoner, mener NiT fremdeles at en ha mindre byggesone 3 og mer byggesone 2, spesielt tett på sentrale kollektivakser, og rundt lokalsentre og øvrig byggesone 1. Hva som tillates av formål i de ulike byggesoner og hvilke ramme de ulike formål gis, vil også påvirke mengden transportarbeid. Her må det slik vi ser det gjøres en del endinger for å unngå en sonedelt by hvor en ikke får ned transportbehovet så mye som er nødvendig for å nå kommunens målsettinger om 20% reduksjon i personbiltransporten. Dette kommer vi tilbake til i avsnitt om bestemmelser og retningslinjer.

NiT støtter ikke forslag om å kaste ut boligarealer som ligger inne i gjeldende KPA for Trondheim eller for gamle Klæbu kommune, med mindre dette skjer i overenstemmelse med grunneier.
At Dragvoll som område nå foreslås regulert om fra fremtidig bolig til næringsareal støttes ikke av NiT. Dragvoll egner seg bedre som et fremtidig lokalsentrum med boligsone 1 og 2 enn som et dårlig plassert fremtidig næringsareal.

Behov for gode næringsarealer for en by i vekst
NiT har i sine tidligere uttalelser angående forslag til ny KPA ment at Trondheim trenger å finne mer attraktivt næringsareal for å kunne få til en god byutvikling hvor mer sentrumsnære næringsarealer frigjøres for transformasjon i tråd med vedtatt Byutviklingsstrategi.
Vi er kritiske til at allerede regulert næringsareal i det som kommunen nå benevner som Tillermarka foreslås tatt ut. Mange av de næringsarealer som foreslås tatt inn som erstatning for det som foreslås kastet ut fremstår som en dårlig og lite gjennomtenkt løsning som verken bidrar til god byutvikling eller leverer på byens behov for rett plassert og attraktivt næringsareal. NiT er bekymret for at mangel på attraktive næringsarealer vil både forsinke ønskede byomformingsprosjekter i sentrale deler av byen, hindre nye næringsetableringer i kommunen og øke byens samlede transportslipp.

Vi stusser over at det i saksfremlegget hevdes at en del av de nye foreslåtte arealer i Klæbu langs Vassfjellvegen og ved Vassfjellet skisenter er rett plassert i henhold til ABC-prinsippet. Næringsarealer for hovedsakelig lager/logistikk/lett industri med mye transportbehov plassert 9 til 12 kilometer vekk fra et hovedvegsystem i enden av en «blindveg» er ikke i tråd med ABC-prinsippet. De arealene som er forslått kastet ut tett på hovedvegsystemet er i tråd med ABC-prinsippet.
NiT har fått med seg at det for en tid tilbake ble lansert en ide om å utvikle havn ved Flakk. Hvis dette er i tråd med havneutviklingsplaner for regionen vil det selvsagt være fornuftig å utvikle næringsarealer, såkalt «bakland» i tilknytning til kaikantene. Å utvikle næringsarealer i sjøkanten ved fergeleiet ved Flakk, uten kaikanter, på dyrket mark, uten at dette er i tråd med havneutviklingsplaner for regionen, fremstår som en vanskelig oppgave. Det er ikke her Næringsforeningen ser at byen har behov for større næringsarealer som ikke er koblet mot kaikant.
Vi ser ei heller hvorfor det skulle være behov for etablering av 141 DAA næringsarealer på Myrsundet ved Spongdal. Det bør kunne fremskaffes bedre plassert næringsareal, hvis arealet er ment å skulle løse byens, og ikke kun lokalt behov.

At bebygd areal på universitetsområdet på Dragvoll foreslås som næringsareal fremstår også meget merkelig. NiT har registrert er begynnende diskusjon om mulig vern og gjenbruk av bygningsmassen når NTNU flytter ut av området mot slutten av 2020-tallet. Slik vi ser det egner Dragvoll seg bedre som et fremtidig bydelssentrum med boligsone 1 og 2. I og med at arealet foreslås som næring burde det vært vist i revidert temakart for næring.
NiT mener fremdeles Presthusjordene egner seg godt som næringsareal, da de ligger tett på toplanskryss ved hovedvegsystem. Vi mener også at en så sentral tomt som Rotvoll-trekanten bør utvikles og utnyttes godt. Begge disse arealene har vært nevnt som mulig lokasjon for fremtidig bussdepot til erstatning for det bussdeport som ligger på Sorgenfri. Skal vi få til rask og ønsket byomforming av Tempe/Sorgenfri er det avgjørende at en får avklart bebyggbar tomt for bussdepot i denne KPA.

Arealer tett på ny Brundalsforbindelse opp mot Omkjøringsvegen (hovedvegnett) vil egne seg godt som næringsareal i henhold til ABC-prinsippet, og vil kunne fungere godt som støyskjerm mot trafikk for boligområder på resten av arealet.
NiT har lenge etterspurt en kommunedelplan for Tunga, noe vi innser at neppe blir en realitet. Vi mener at Tunga med fordel kan utvikles til andre typer næringer, med innslag av både arealkrevende handel og kontor, og for enkelte delområder innslag av bolig. At ett delområde på Tunga i KPA skal gis andre betingelser enn øvrige arealer i samme område fremstår som uhensiktsmessig.
En KPA som totalt endrer forutsetningene for utvikling av Nyhavna, kort tid etter vedtak av KDP for Nyhavna, og påfølgende etablering av selskapet Nyhavna utvikling, støttes ikke av NiT.

NiT mener fremdeles at områdene langs Haakon VIIs gt med fordel kunne utvikles som by, fremfor å konserveres som næringsområde. Vi ser ikke helt hva som har endret seg over de siste ti år som gjør at det langvarige arbeidet med kommunedelplan Lade som skulle legge til rette for byutvikling i området, nå bare legges dødt, midt i en pågående transformasjon av hele Lade.
Næringsarealene på vestsiden av Østre Rosten fra Tonstadkrysset og ned til Hårstadkrysset kan med fordel utnyttes på bedre måte enn dagens bruk. Det sies i saken at arealene i henhold til Byutviklingsstrategien skal forbeholdes arealkrevende næring. Det gjenspeiler ikke dagnes bruk av arealene. I nordre del av området er det allerede en stor del plasskrevende forretning, og for søndre del av området er det også en god del slike aktører.

Slik vi kjenner markedet for næringsareal i vår region, er det foreslått kastet ut markedsmessig interessant og rett plassert næringsareal til fordel for dårligere plassert og markedsmessig mer utfordrende næringsarealer.
Transportutslipp og transportkostnader vil være høyere for mange av de nye forslåtte erstatningsarealene. De berører også naturverdier og friluftsinteresser, slik som arealene som nå foreslås kastet ut. Det ville vært nyttig om administrasjonen hadde holdt de foreslåtte arealene opp mot de arealer som nå foreslås kastet ut gjennom oppsett i en tabell som sumerer plusser og minuser ved arealene.

Næringsareal som tas inn i KPA må også være realistisk at kan begynnes utviklet i løpet av planperioden KPA gjelder for. Dette bør også inngå i samme oversikt. Om en del av arealene ikke anses som særlig realistiske å kunne igangsettes i løpet av planperioden må kommunen legge på ytterligere arealreserver. Et eksempel på et areal som kan være krevende å få begynt utviklet er det foreslåtte næringsarealet sør for Brøttemsvegen, det hvor godsterminal på Torgård var tiltenkt. I forslag til ny Nasjonal transportplan sier det ingenting om hvor godsterminal for Trondheimsregionen er tenkt lokalisert, ikke nok penger er foreslått avsatt og det skal uansett ikke skje før slutten av planperioden. All erfaring tilsier at det som er påtenkt i siste del av NTP perioden, enten forsvinner helt ut ved neste rullering, eller dyttes videre ut i tid. NiT mener kommunen bør jobbe for å få opphevet restriksjoner på å utnytte arealet til næringsareal, men inntil det er på plass så kan ikke dette arealet medregnes som nytt areal i arealoversikten.

Vi er bekymret for at mangel på attraktivt næringsareal vil medføre at virksomheter som med fordel burde etablere seg tett på Trondheim by vil måtte etablere seg lengre ut, noe som vil gi færre arbeidsplasser i Trondheim, økte transportutslipp, og mer pendling med bil. Det vil gjøre det vanskeligere for oss å nå både miljømålsettinger og nullvekstmålet for personbiltrafikken.

Bestemmelser versus retningslinjer
NiT har siden vi så første forslag til ny KPA påpekt at mengden og nivå på bestemmelsene i større grad burde tilpasses at KPA er en overordnet plan. Mer av det en ønsker løst i KPA kan heller løses på lavere plannivå.
Faren med et for omfattende og rigid sett med bestemmelser er at det gir statsforvalter mange muligheter for innsigelse for planer. Dette vil redusere lokal politiske styring over byutviklingen, ikke øke den.
Vi ser at kommuneadministrasjonen påpeker at å omgjøre juridisk bindende bestemmelser vil medføre at det vil bli vanskeligere å nå målsettingene i ny KPA. Vi ser at det kan gjelde for enkelte områder, men har vanskelig for å se at dette vil gjelde på generelt grunnlag. Vi savner en bedre vurdering av dette. NiT støtter ambisjonene på miljø, klima, energi, bærekraft, men tror ikke dette nødvendigvis sikres best gjennom et for omfattende sett med rigide bestemmelser.

Det er positivt at en nå har foreslått å ta bort en del bestemmelser som håndteres via annet regelverk, forenkle en del bestemmelser og gjøre om en del bestemmelser til retningslinjer. Samtidig ønsker vi å påpeke at det er vanskelig å se hva som konkret er endret av ordlyd i bestemmelser i forhold til tidligere versjoner. Lysegrått er der hvor tekst ikke er endret. Sort tekst er endret. Men det fremkommer ikke hva som er endret, noe som gjør det vanskelig å forholde seg til. Tidligere versjoner av endrede punkter burde også ha vært tatt med, slik at både vi som gir innspill og våre politikere som skal vedta KPA, lett kan se hva som er endringen.

Noen av bestemmelsene ønsker NiT å kommentere spesielt:
§ 10 Bolig og bokvalitet
NiT er enig i at det er viktig å sikre god bokvalitet for de boliger som bygges. Utfordringen slik vi ser det er at det i for liten grad gis mulighet for lokal tilpasning av
bokvaliteter basert på hvor i byen det bygges og hvilke øvrige kvaliteter og utfordringer som finnes i området det skal bygges i. Det er store forskjeller i ulike byggesoner og i samme byggesoner som ligger plassert i forskjellige deler av byen, og til og med inne en og samme byggesone. En må samtidig passe på at § 10 ikke gir et høyere areal- og materialforbruk enn nødvendig for å sikre god boligkvalitet.
§ 14.5.2 Utforming av parkeringsplasser, alt A versus alt B Økt arealbehov pr parkeringsplass ut over hva SINTEF Byggforsk beskriver i sin siste anbefaling fremstår ikke som et godt grep hvis en ønsker redusert arealbruk og reduserte klimagassutslipp i fbm bygging. NiT støtter derfor alt A.
§ 14.6 Plassering og utforming av sykkelparkering Også for sykkelparkering ser det ut til at en ønsker arealkrevende og kostbare løsninger, som bidrar til økte utslipp i fbm bygging. Antall sykkelparkeringsplasser fremstår også som høyt i forhold til reelt behov. At andel sykkelparkeringsplasser i to-etasjes stativ bør begrenses medfører mer areal og materialforbruk.
§ 18 Rett virksomhet på rett sted § 18.1 Lokalisering av virksomheter Kulepunkt 2 må tydeliggjøres. Hva menes med «som har kommunen eller regionen som omland»? Slik det nå står formulert kan det tolkes som de nevnte virksomheter kun kan etableres på Midtbyhalvøyen. Midtbyen har ikke areal nok, eller rett type areal til å være det eneste stedet i byen hvor publikumsrettede virksomheter med kunder fra hele regionen som marked kan etablere seg. Mindre publikumsrettede virksomheter bør i tillegg til byggesone 2 også tillates i byggesone 3, slik som lå inne i forrige forslag og som ble støttet av NiT. Mener kommunen virkelig at eksempelvis Kvilhaugen gård, serveringsstedene langs Ladestien, eller små lokale tjenestetilbud som frisørsalong i et spredt boligområde ikke skulle vært der? Begrensningen på 400m2 må utvides eller strykes.
Kulepunkt 4 ang dagligvare Ordlyd her henger ikke godt overens med ordlyd i paragraf 23.4.2 og 23.5.2 om arealbruk i byggesone 2 og 3. Der er dagligvare ikke er nevnt som mulig arealformål, noe det burde vært gjort. NiT mener dagligvare må tillates i byggesone 2 og 3.
§ 24.3 Råstoffutvinning NiT støtter at områder avsatt til råstoffutvinning kan ha etterbruk som næringsareal.
§ 24.4 Næringsbebyggelse Det støttes at det på Tungas og Tiller i felter merket NF kan tillates forretning for plasskrevende varegrupper.
§ 24.7.6 Tunga og Tiller KB5 Det støttes at det på Tunga og Tiller i felter merket KB5 kan tillates næringsbebyggelse og forretning for plasskrevende varegrupper. Kontor bør også tillates for å få utnyttet arealene godt.
Med bestemmelse om maks 0,1 parkeringsplass pr 100m2 kontor for all kontorbebyggelse i byen, og ikke lenger soneinndelte differensierte parkeringsbestemmelser, en ikke lenger argument om sentrumsnær plassering av kontor ut ifra et nullvekstmål lenger gyldig.

Nye områder til LNFR, myrer
Når kommunen kommer med et høringsforslag om at alle ubebygde myrområder reguleres til grønnstruktur, burde en kunne forvente at kommunen samtidig gjør seg litt mer omfattende vurderinger av konsekvens for grunneiere eller aktører som driver aktivitet i områdene som foreslås omregulert.
Mange av de myrene som foreslås regulert til grønnstruktur ligger i gamle Klæbu kommune. I intensjonsavtalen mellom Klæbu og Trondheim kommune, som lå som grunnlag for rådgivende folkeavstemning i Klæbu, med påfølgende vedtak om sammenslåing, var de to kommunene enige om at «veksten skal fortsette i samsvar med vedtatte planer, gi gode rammevilkår for næringslivet….».

I punkt 3.1. under deloverskriften Konsekvenser for miljø og samfunn i saksdokumentet om nye områder til LNFR, står det kun «Siden alle boligområder ligger i Klæbu, vil en tilbakeføring av alle områdene medføre redusert boligpotensial i Klæbu. Det er vurdert at boligutvikling ikke vil bidra positivt til å nå mål om nullvekst i biltrafikken». Dette er en svært mangelfull vurdering av konsekvenser ved forslaget. Tilsvarende er vurdering for regulert næringsareal/skisenter som også berøres som forslaget om omregulering til grønnstruktur på Tulluan/Vassfjellet også fraværende.
Et så ensidig fokusert dokument som omtrent kun viser teoretisk redusert klimagassutslipp, uten å se på andre konsekvenser for Klæbu som lokalsamfunn eller næringslivet, og som ei heller viser til det Klæbu og Trondheim var enige om før sammenslåing, er overhodet ikke egnet som et godt beslutningsgrunnlag for våre politikere.

Med vennlig hilsen
Næringsforeningen i Trondheimsregionen

Børge Beisvåg
Næringspolitisk leder