.webp)
Det er Trøndelag Europakontor i Brussel som er Jespers base det kommende året, mens fra august 2026 rykker han inn hos NiT. Formålet med programmet er å øke Europakompetansen i trøndersk næringsliv, samt å bygge nettverk mellom trønderske og internasjonale aktører.
Internasjonal skauning
Jesper vokste opp i Børsa i Skaun kommune, gikk videregående i Orkdal, dro videre til Tyskland for studier – og der har han stort sett bodd til flyttelasset ble sendt til Brussel første uka i september. På CV-en kan han skilte med bachelor i statsvitenskap ved Philipps-Universität Marburg og en mastergrad med fordypning i politisk teori ved Goethe-Universität Frankfurt am Main, i tillegg til et utvekslingsopphold ved Maynooth University i Irland.
Jesper har fått med seg et praktikantopphold ved den norske ambassaden i Berlin, og han har vært aktiv i ANSA som leder av landslaget i Tyskland. Jesper har også medieerfaring gjennom journalistopplæring fra Nynorsk avissenter i Førde og skriveoppdrag i avisene Firda, Avisa Gaula og Dag og Tid.
Politikk uten visjoner
Gjennom traineeløpet sitt skal Jesper bidra til NiT-laget med sin spisskompetanse innen både språk, internasjonalisering og ikke minst rykende fersk og aktuell innsikt fra universitetet om hvordan politikken formes.
I bacheloroppgaven skrev han om religionsdiskursers rolle i den amerikanske utenrikspolitikken – et tema som ikke har blitt mindre viktig med årene.
- I masteroppgaven har jeg sammenlignet mønster for politisk opposisjon i Norge og Tyskland i etterkrigstida. Der vi i Norge i lang tid har hatt to klare regjeringsalternativ å velge mellom, har man i Tyskland over lengre perioder hatt kompromissregjeringer mellom styringspartiene i midten. Noe som muligens forklarer hvorfor et høyreekstremt parti som kaller seg «Alternative für Deutschland» kunne vokse seg så stort. Derfor valgte jeg også å kalle oppgaven «Opposisjon uten alternativ?», forteller Jesper.
- Samtidig mener jeg vi også i Norge har vært rammet av en politikk uten klare visjoner for samfunnsstyringen de siste årene. Det ser ikke ut til at «Tuttifrutti»-samarbeidet klarer å bøte noe særlig på det. I mangel på tydelige ideologiske svar – hvor vil vi som samfunn? – er det i stor grad partiene på ytterkantene som blir premissleverandører i den offentlige debatten, mener han.
Et demokratisk problem
- Det ser ut til at en ny EU-debatt er under oppseiling, blant annet med unge, engasjerte stemmer i spissen som ikke deltok ved folkeavstemningene i 1972 og 1994. Tanker om dette?
- Dette er også inntrykket jeg får fra de andre unge jeg møter i Brussel. At det legges lokk på en så viktig debatt er et demokratisk problem, all den tid EU nå tar store steg i retning tettere integrasjon. Personlig har jeg nok et litt uavklart standpunkt i EU-saken. Men jeg synes iallfall vi som aldri har fått tatt stilling til spørsmålet fortjener en fornyet debatt rundt tematikken. Og som EØS-utredningen sier allerede i sin innledning: Det er et faresignal når temaer som berører så mange, blir diskutert av for få, påpeker 26-åringen.
- Hva har hovedoppgavene dine vært de første par månedene på Trøndelags Europakontor?
- I utgangspunktet har jeg veldig mye frihet til å orientere meg i det som skjer i EUs omland. Men traineens hovedoppgave er å utarbeide et månedlig nyhetsbrev med statusoppdateringer fra Europahovedstaden. Ellers går det mye tid på å bli kjent med både norske og utenlandske nettverk. Som norsk aktør i Brussel er det viktig å være tett påkoblet politikkutviklingen i EU, slik at vi kan formidle videre hjem i tide til å i beste fall påvirke denne.
Så langt har ingen arbeidsuke er lik, mener Jesper, og innrømmer at det kanskje høres klisjéaktig ut – men sant.
- Noen uker er fulle av foredrag og møtevirksomhet, andre sitter en mest på kontoret og leser rapporter. Begge deler er verdifullt. En må selvfølgelig lese seg opp på det som skjer, men det er viktig å ta en tur ut for å se det europeiske maskineriet in action iblant. Det kan være både imponerende og frustrerende.
Frir til næringslivet
- Får dere mange henvendelser fra trøndersk næringsliv og akademia på Europakontoret?
- Som medlemsorganisasjon har vi jo god kontakt med medlemmene våre. Mange av disse kommer fra forsknings- og utdanningssektoren, slik som SINTEF og Nord universitet. Disse bruker oss flittig. Men en større del av næringslivet kunne nok med fordel dratt nytte av et medlemskap hos oss. Når siktet nå justeres for større innovasjonssatsninger i EU-regi, er det viktig å henge seg på utviklingen.
- Hvordan kan dere bidra?
- Det mange kanskje ikke vet er at vi tilbyr egne analyser og politikknotat på bestilling. Også har vi en ledig kontorplass for de som ønsker å hospitere hos oss i Brussel. Vi er et allsidig kontor som er aktive i mange europeiske nettverk. Som Trøndelags infrastruktur i Europahovedstaden kan vi bidra med alt fra partnerkobling til kunnskapsinnhenting, forklarer Jesper.
- Hva setter du selv mest pris på ved å bo i Brussel?
- Brussel er en ekstremt travel by – både på godt og vondt. Du føler at du er nær pulsen i det som beveger seg i verden, smiler Jesper, som ellers følger godt med på favorittklubbene Rosenborg og Eintracht Frankfurt, og som tidligere barista er han glad i et cafébesøk med en god bok i hånden.
Pit stop i Trondheim. Næringsforeningen og Dronningens gate 12 blir neste stoppested høsten 2026 i Jespers toårige traineeprogram, som er finansiert av midler fra SpareBank 1 SMNs samfunnsutbytte.
