- Let’s play football!
En kakofoni av glade barnestemmer siver gjennom inngangsdøren og ut på gårdsplassen. Et titalls unger tar trappa i ett-to steg, i frydefull fart mot banen med de velbrukte fotballmålene. En ny skoledag er over, og nå venter desserten: en hellig stund der leken er fri, og hjemmebesøk avtales.
Midtpunkts utsendte kan ikke annet enn å smile ved synet og lyden, selv om forsøket på å gå mot strømmen er som å utfordre et perfekt kybernetisk system. Her må riktig manøver velges med omhu.
Trygt innenfor står en smørblid rektor Hope Steen og tar imot med utstrakt neve. Vi setter kursen mot et møterom – muligens det eneste rommet i det travle bygget som ikke er dekket fra gulv til tak av tegninger, plansjer og fargerike pedagogiske verktøy.
Snart skal vi få høre om suksesshistorien Trondheim International School (THIS) og betydningen skolen har for regionen. Det finnes imidlertid også enkelte utfordringer som rektor, styreleder og foreldre ved skolen har lyst til å snakke om.
Fulltegnet skole
Skolens mange foreldre fra arbeidsplasser som NTNU, SINTEF og internasjonalt orienterte bedrifter i Trondheim vitner om betydningen av et internasjonalt skoletilbud for å tiltrekke seg nøkkelkompetanse fra andre land. Dette er en utvikling både næringsliv og politikere ønsker velkommen.
- Vi har byens beste beliggenhet, fortsetter rektor Steen, og kikker ut mot de langstrakte og varierte grøntområdene rundt Festningen. Følelsen er landlig. Samtidig ligger skolen sentralt, og tilgangen til byen er særdeles god.
Beliggenheten er ett åpenbart fortrinn, men skolemiljø, læreplanen og kvaliteten på undervisningen veier nok vel så tungt for at stadig flere foreldre velger THIS som et alternativ til den offentlige skolen.
- Akkurat i dag har vi et luksusproblem i og med at skolen er full. Kapasiteten vår til å ta imot flere elever begrenses av dagens bygningsmasse, innleder rektor Hope Steen.
Hun er bekymret for at det kan bli en utfordring for byen på sikt, når man i dag må takke nei til gode søkere til skolen.
Multinasjonalt miljø
Rektor Hope Steen og hennes stab er gode eksempler på internasjonaliseringen som har skjedd i takt med Trondheims vekst siden tusenårsskiftet. 46-åringen fra USA hadde sin første arbeidsdag ved THIS allerede i 2005, da skolen bare telte en håndfull ansatte ett år etter oppstarten. I dag er skolen i Festningsgata 2 arbeidsplass for et førtitalls dyktige medarbeidere fra 20 land, som tar seg kyndig av 230 elever fra hele verden.
- Men ikke glem at vi også er en skole for norske barn, understreker kontorsjef Kanako Mori til Midtpunkt.
THIS har elever av alle slags nasjonaliteter og språkbakgrunn. Dette gjenspeiles i skolens motto: Building Global Citizens.
- Noen familier har dypt behov for å følge internasjonal undervisning. Ofte kan det være på grunn av foreldre som har bakgrunn fra en internasjonal karriere, med barn som har gått på internasjonale skoler før de kom til Trondheim, og ønsker å fortsette med et internasjonalt skoletilbud, enten på grunn av språket, IB-læreplanen eller det internasjonale læringsmiljøet. Det forteller franske Emilie Lebosse, som er forelder til to elever ved skolen.
Hun kom til Trondheim i 2013 sammen med partner som arbeider i ARM, med hovedkontor i UK. Selv jobber hun i Altera Infrastructure som har en stor avdeling i Powerhouse på Brattøra, og kontorer på flere kontinenter.
- Når du først er etablert i Norge er det vanskelig å flytte tilbake når du har barn, hus, bil og så videre, smiler Emilie.
- Vi får også søknader fra familier som planlegger å flytte utenlands for å arbeide. Bakgrunn fra THIS kan gjøre det enklere for barna å forberede seg på og tilpasse seg skolegangen. Det kan være spesialister som skal flytte til Dubai, Houston eller lignende steder, supplerer rektor Steen.
Lebosse synes det er viktig å ha en sosialt god miks i elevsammensetningen, og det mener hun at THIS har vært bevisste og dyktige på å få til.
- Ikke minst har vi elever som kommer fra Fosen, Klæbu, Malvik – dette er virkelig en skole for alle, påpeker den amerikanske rektor.
Privat versus offentlig
I deler av politikken og i skoleverket er det ingen hemmelighet at ordet «privatskoler» vekker begrenset begeistring. Noen velger å betrakte friskoler – som er den riktige betegnelsen – som brysomme konkurrenter, og ikke som verdifullt supplement til den offentlige enhetsskolen.
Enkelte tenker kanskje at IB-skoler er en slags eliteskoler. Det narrativet kjøper ikke styreleder Camilla Tveiten, selv om hun innrømmer at IB-læreplanen både krever arbeidsinnsats, og representerer en utfordring for elevene.
Tveiten ble interessert i IB-systemet da deres yngste gikk på videregående skole i Brussel som var en IB-skole, forteller hun.
- Det som appellerte til meg i Brussel var at skolen ønsker å se barna for hvem de er; Hva er dine evner, hva motiverer deg, hva trives du med? Denne tilnærmingen opplevde vi gav skolen forståelsen av hvem individet er, og tok utgangspunkt derfra. Vi opplevde at IB-skolen er genuint opptatt av læring og utvikling, sier Tveiten.
Hun setter også pris på at dersom barna har lyst til å lære mer, så setter ikke læreplanen begrensninger for de vitebegjærlige.
- Det er ekstremt viktig å ta vare på og dyrke nysgjerrigheten til barn. Og ivareta den ut i voksenlivet, sier Tveiten, som er i sin andre treårsperiode som styreleder ved THIS.
- Og her lærer jeg noe hver dag, smiler hun fornøyd.
Nysgjerrighet er nøkkelen
International Baccalaureate® er et rammeverk som er utviklet gjennom internasjonal skoleforskning ut fra hvordan barn lærer best. Det finnes mer enn 40 IB-skoler i Norge, omtrent 6.000 i verden, og alle land følger i prinsippet samme rammeverk. IB har lang rekke standarder, og de er høye. Dersom IB gjør endringer, kan skolene følge med på det oppdaterte rammeverket. Som IB-skole inngår man i et tett internasjonalt nettverk, som gjerne også bidrar positivt til rekruttering av lærerkrefter.
- Hva er de vesentligste forskjellene mellom IB-skole og norsk offentlig skole?
- På et overordnet plan er det et tett nettverk mellom IB-skolene i Norge og ut mot et større internasjonalt skolemiljø som utgjør et fellesskap gjennom rammeverket vårt. Når det gjelder læreplanen, så legger vi stor vekt på selve læringsprosessen. Her er vi mer opptatt av ulike konsepter som skaper læring, snarere enn at alle barna skal lære og kunne det samme, forklarer rektoren.
THIS er et alternativt valg, noe annerledes, mener Steen. Hun sier at elevene lærer å være nysgjerrige, undres, stille spørsmål. Det legges også stor vekt på differensiering, slik at alle lærer ut fra sitt eget nivå.
- Elevene gir dessuten feedback på hele programmet, og det er flere eksempler på at deres evalueringer faktisk har endret læreplanen vår, sier Steen.
Hun fullroser sine ansattes sterke dedikasjon til undervisning og læring som selve nøkkelen til at THIS er et fremragende sted for læring. Samtidig passer hun på å skryte av engasjerte foreldre ved skolen, som mer enn gjerne bidrar som eksperter eller entusiaster.
- Foreldre spiller en stor rolle på skolen vår. Det kan være innen formidling eller forskning, innen det sosiale engasjementet rundt skolen, eller på helt andre områder. Elevene tar også initiativ selv til å finne eksperter innenfor ulike fagområder som de kan nyttiggjøre seg i undervisningen, sier hun videre.
THIS-representantene forteller at skolen får veldig sterke evalueringer innen IB-systemet, der den faglige utviklingen fremheves som en særskilt styrke.
- Men igjen, det er viktig å få fram at skolen er for alle, og at vi tilbyr et veldig trygt skolemiljø der barn og unge får utvikle egen kunnskap, etter sine egne forutsetninger, gjentar Hope Steen til Midtpunkt.
Vil du vite mer om Trondheim International School? Rektor Hope Steen ønsker velkommen til Åpen dag lørdag 6. juni i Festningsgata 2. Foto: Kenneth Stoltz
Felles forståelse
Styret ved THIS vedtok nylig at de fra høsten vil bli en såkalt Multilingual School. Det innebærer at flere lærere i klassen skal gi undervisning og veiledning både på engelsk og norsk i samme time, som et tillegg til den ordinære undervisningen på norsk. Målet er å få større eksponering på begge språkene, og dermed også skape større faglig forståelse.
Steen fremhever også den andre internasjonale skolen i Trondheim, Birralee International School, som ligger på Kalvskinnet. Hun mener Trondheim trenger dem begge.
- Vi har mye til felles med Birralee, selv om læreplanene er forskjellige og vi har litt ulike tilbud. Samtidig samarbeider vi også veldig godt, særlig på en del næringspolitiske utfordringer rundt rammebetingelsene for friskoler. Sammen prøver vi å bygge en kultur og en felles forståelse utad rundt behovet for sterke internasjonale skolemiljøer dersom man ønsker en by som er attraktiv for internasjonal arbeidskraft, sier Steen engasjert.
- Elevene kommer hele året – og de flytter hele året. Vi må dessverre takke nei til en god del søkere. Det er ikke positivt for Trondheims attraktivitet.
Det bringer samtalen tilbake til et tema som er sentralt for THIS:
- Hvis vi hadde lokalene som kunne gitt oss bedre kapasitet, kunne vi hjulpet Trondheim på en bedre måte, sier lederteamet til Midtpunkt.
- Hva tenker dere at Næringsforeningen kan bidra med?
- Vi er takknemlige for alle som heier på oss, og er glade for at næringslivet bryr seg om rammebetingelsene våre og betydningen av å opprettholde og utvikle tilbudet vårt, avslutter rektor Hope Steen.
Se video fra Trondheim International School her: