Kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet, og styrets plikt til å handle dersom selskapets økonomi svekkes, er sentralt for alle som sitter i, eller vurderer å påta seg, et styreverv.
Men hva innebærer egentlig ansvaret i praksis? Og når må styret gripe inn?
Dette er blant temaene advokat Eldar Nesset tar opp under jussfrokosten hos Simonsen Vogt Wiig tirsdag 1. september.
Aksjeloven krever at selskapet til enhver tid har en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten.
Dette er ikke noe styret bare skal vurdere i forbindelse med årsoppgjøret. Styret må løpende følge med på selskapets økonomiske situasjon og vurdere om den er forsvarlig.
Hva som er "forsvarlig", vil variere fra selskap til selskap. Et selskap i sterk vekst, et prosjektbasert selskap eller en virksomhet med store svingninger i inntektene kan ha et annet kapitalbehov enn en virksomhet med stabile og forutsigbare inntekter.
Det betyr at styret må se på mer enn tallene i balansen. Likviditet, fremtidige forpliktelser, finansiering, markedssituasjon, kontraktsrisiko og muligheten for fortsatt drift er blant forholdene som må vurderes.
Dersom styret har grunn til å tro at egenkapitalen eller likviditeten ikke lenger er forsvarlig, inntrer styrets handleplikt.
Da holder det ikke å konstatere at selskapet er i en krevende økonomisk situasjon. Styret må behandle saken, sørge for et forsvarlig beslutningsgrunnlag og vurdere hvilke tiltak som er nødvendige.
Aktuelle tiltak kan blant annet være:
- kapitaltilførsel
- kostnadsreduksjoner
- refinansiering
- salg av eiendeler
- restrukturering
- andre tiltak som kan bidra til å sikre forsvarlig videre drift
Der det er nødvendig, må styret også innkalle generalforsamlingen.
Dersom det ikke finnes realistiske tiltak som kan rette opp situasjonen, må styret vurdere om selskapet bør avvikles.
Styrets ansvar stopper ikke nødvendigvis når tiltak er foreslått for generalforsamlingen.
Dersom styret ser at tiltakene ikke blir gjennomført, eller at selskapet fortsetter å pådra seg forpliktelser det ikke har realistisk mulighet til å dekke, kan styret måtte reagere på nytt.
Dette blir særlig viktig når selskapets økonomi er presset. Jo mer alvorlig situasjonen er, desto større krav stilles til styrets aktivitet, dokumentasjon og vurderinger.
Styret bør kunne dokumentere at det har fulgt utviklingen tett, innhentet nødvendig informasjon og foretatt forsvarlige vurderinger underveis.
Et styreverv er ikke bare en formalitet. Ved brudd på styrets plikter kan styremedlemmer i enkelte tilfeller risikere personlig erstatningsansvar.
Krav kan blant annet komme fra kreditorer som mener de har lidt et tap fordi selskapet fortsatte driften etter at styret burde ha grepet inn.
Et sentralt spørsmål vil da kunne være om styret burde ha forstått at selskapet ikke lenger hadde en forsvarlig økonomisk situasjon, men likevel lot selskapet inngå nye avtaler, bestille varer eller pådra seg ytterligere gjeld.
Det understreker hvor viktig det er at styret har tilstrekkelig informasjon om selskapets økonomi – og reagerer i tide dersom situasjonen forverrer seg.
For å redusere risikoen og sikre god styrebehandling bør styret:
1) Sørge for jevnlig og oppdatert økonomirapportering.
2) Vurdere både egenkapital og likviditet – ikke bare regnskapsmessig resultat.
3) Stille kritiske spørsmål til ledelsens prognoser og forutsetninger.
4) Dokumentere vurderinger og beslutninger i styreprotokollene.
5) Reagere raskt dersom selskapets økonomiske situasjon svekkes.
6) Vurdere behovet for ekstern rådgivning dersom situasjonen er usikker.
7) Følge opp at vedtatte tiltak faktisk gjennomføres.
Godt styrearbeid handler ikke om å eliminere all risiko, næringsvirksomhet innebærer alltid risiko. Styrets oppgave er å ha tilstrekkelig kontroll, gjøre forsvarlige vurderinger og handle når situasjonen krever det.
Lær mer på jussfrokost 1. september
Tirsdag 1. september kl. 08.00–10.00 inviterer Næringsforeningen til jussfrokost hos SVW, med foredragsstart kl. 08.30.
Advokat Eldar Nesset ser nærmere på kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet, styrets handleplikt og hvilket ansvar styremedlemmer kan eksponere seg for dersom pliktene ikke følges.
Målet er å gjøre regelverket praktisk og forståelig, og synliggjøre hvilke vurderinger styret bør gjøre for å ivareta selskapets, eiernes og kreditorenes interesser.
Jussfrokosten er relevant både for deg som allerede sitter i et styre, vurderer å påta deg et styreverv eller arbeider tett med selskapers økonomi og ledelse.