Krig og ustabilitet har dratt opp byggekostnadene. Dårligere utsikter for redusert styringsrente har svekket folks vilje og evne til å kjøpe boliger, og samtidig økt finansieringskostnadene for de som bygger boliger og næringsbygg. Helsvart er det likevel ikke i vår region, men aktiviteten er lavere enn normalen.
Ny kommuneplans arealdel i Trondheim ble vedtatt for ett og et halvt år siden. Den har fremdeles noen uløste innsigelser på delområder. Og vi har mange innsigelser på bolig- og byutviklingsprosjekter. I sum bremser dette også byutviklingen, slik Byrådsleder Kjetil Reinskou og Byråd for byutvikling, Trond Åm, påpekte i Adresseavisen denne uken. Her kan vi såfremt det er politisk vilje lokalt og nasjonalt velge å gjøre noe.
Statsforvalteren, Vegvesenet, Bane Nor og Trøndelag fylkeskommune er fire av instansene som ofte kan ha innsigelser til kommuneplaner og private reguleringsplaner. De har alle «sine ting» de som myndighet skal passe på er ivaretatt i andres planer. Men hva gjør en kommune eller en privat utbygger når man havner i skvis mellom de ulike innsigelsesorganer som ønsker svært forskjellige ting? Ja, mange varsler om innsigelser løses med dialog. Men dette tar også tid. Og blir man ikke enige, vil saken gå til behandling i departementet. Da går det fort ett år ekstra.
Vi trenger en diskusjon på om det beste er blitt det godes fiende når vi bygger. Regjeringen må sette fortgang i arbeidet med å finne balansen mellom lokalt selvstyre og statlige føringer, dersom vi skal nå Regjeringens mål om 130.000 nye boliger innen 2030. Det trengs dessuten samordning mellom de ulike innsigelsesmyndigheter som gjør det enklere for kommunene og private utbyggere å få en mer effektiv planprosess. Via Næringsforeningene i Norge, hvor NiT er representert i både styre og arbeidsutvalg, løftes dette inn mot Storting og Regjering.
På Rådhuset i Trondheim må det også jobbes godt. Kommunens arealplan ble vedtatt uten å ha fremskaffet tilstrekkelig med nytt næringsareal som dekker behovet for nyetableringer og erstatningsareal for de som må flytte ut fra byutviklingsområder. Mangel på næringsareal bremser også byutviklingen. Rett før jul i 2024 vedtok Bystyret at det skulle lages en kommunedelplan for næringsareal på Torgård, Kvenild og Heggstadmoen, for å få avdekt hva som skal til for tilgjengeliggjøre næringsarealene og finne ut hva som er tilgjengelig de neste 10 årene. At Byutviklingsutvalget nå inviterer næringsliv til en dialog om behov og hva som kreves, er positivt. Så får vi håpe resultatet blir at det settes full fart på arbeidet. Det trengs om vi skal få økt tempo på byutviklingen.
Børge Beisvåg
Leder næringspolitikk og kommunikasjon, NiT