Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) representerer 1900 medlemsbedrifter med til sammen ca. 50 000 ansatte. Vi konsentrerer dette høringssvaret om kapital- og eierbeskatningen, som er det området i kommisjonens rapport som betyr mest for våre medlemmer, og der Norge avviker mest fra OECD og våre naboland. Skal trøndersk og norsk næringsliv lykkes internasjonalt, må norske eiere ha konkurransedyktige rammevilkår.
Konklusjoner
Innledning
NiT mener det er viktig å bruke den tid som trengs for å samle et politisk flertall om et skattesystem som gir norskeide bedrifter konkurransedyktige rammevilkår i forhold til utenlandsk eide bedrifter.
Det kan virke som en lang vei frem til det brede og forutsigbare forliket som Norge nå trenger for videre vekst og utvikling, men vi har tro på at det er mulig! Gjennom en god og opplyst debatt, med et solid faktagrunnlag, kan vi sammen utforme det skattesystemet som styrker verdiskapningen og sikrer velferden vår fremover.
NiT stiller seg bak den beskrivelsen av det norske skattesystemets utfordringer som gis av fire av Skattekommisjonens medlemmer i rapporten:
«Norge har en av de høyeste utbytteskattene i OECD-området, den høyeste selskapsskatten i Norden, og en særnorsk formuesskatt. Det er summen av denne eierbeskatningen som skaper utfordringer for norsk næringsliv».
I dette høringssvaret vil vi gi våre innspill til de elementer i kommisjonens rapport som vi mener er de mest vesentlige for å oppnå målet; en helhetlig skattereform som bidrar til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. Vårt felles ønske er at Norge skal være et land der det er godt å bo, investere og bygge bedrifter.
Formuesskatten
Formuesskatten er i realiteten en bedriftsskatt i forkledning: den rammer eierne uavhengig av om bedriften går med overskudd eller ikke, og den tvinger dem til å tappe selskapet for kapital, ta opp gjeld, eller selge seg ned (ofte til utenlandske kjøpere). Jo mer suksessrik og verdifull bedriften er, desto sterkere blir presset til utflagging. Mer enn halvparten av de 400 største «norske» nærings- og finansformuene styres nå fra utlandet.
NiT viser til at finansminister Jens Stoltenberg i et brev til Stortinget 17.3.2025 sterkt advarer mot å innføre formuesskatt for utenlandske eiere som investerer i Norge:
«Innføring av en formuesskatt på utenlandske aksjonærer vil gjøre det mindre lønnsomt for utenlandske personer å investere i næringsvirksomhet i Norge. Norske selskapers tilgang på utenlandsk kapital kan dermed blir redusert.»
NiT er enig med Jens Stoltenberg og regjeringen i at det vil ha negative konsekvenser å innføre formuesskatt på utenlandske eiere av norske bedrifter, men desto mer uheldig er det å beholde denne konkurransevridende skatteformen overfor norske eiere. NiT viser her til skattekommisjonens beskrivelse av hvordan denne skatten påvirker norske investorers adferd:
«de deler av næringslivet som er avhengige av finansiering fra norske, personlige aksjonærer, (kan) bli negativt påvirket av beskatningen på personnivå (skatt på aksjeinntekter og formue), ved at nordmenn blir mindre tilbøyelige til å investere i aksjer eller bli entreprenører, og ved at norske eiere må ta ut større utbytter fra virksomhetene for å betale personlig skatt. En norsk eier sitter igjen med lavere avkastning etter skatt enn en utenlandsk investor uten formuesskatt og med lavere utbytteskatt. Derfor kan skatt på personnivå påvirke hvor enkelte skattyter bosetter seg. Utflytting av norske eiere kan, særlig på lengre sikt, svekke deres tilknytning til norske virksomheter og gjøre dem mindre tilbøyelige til å investere i Norge». (NOU 2026:9, s. 24)
Ny Analyse har i en oversikt oversendt Skattekommisjonen vist at selskapene til eiere i formuesskatteposisjon i 2023, sto for 69 % av alle ansatte og 86 % av selskapsskatten betalt av norske privateide selskaper utenom olje- og gass. Formuesskatten rammer altså i praksis de bedriftene som bærer mest av norsk sysselsetting og skatteinntekter (kilde: Ny Analyse, gjengitt for Skattekommisjonen).
Ikke bare de store, privateide selskapene rammes. Belastningen med formuesskatt er krevende for små og mellomstore bedrifter (SMB-er). I motsetning til børsnoterte selskaper har unoterte SMB-er sjelden tilgang til å hente inn ny egenkapital i markedet for å dekke eiernes formuesskatt, og eierne har ofte det meste av sin formue bundet i selskapet og lite likviditet utenfor virksomheten. Der store og børsnoterte selskaper kan spre skattebyrden på en bred eierbase eller refinansiere i kapitalmarkedet, må SMB-eieren som regel dekke skatten direkte fra selskapets kontantstrøm og/eller opparbeidete kapital. Det er tilfellet selv i år uten overskudd, og også om bedriften er i en investerings- eller vekstfase der tilgang til kapital er kritisk. Dette rammer særlig gründer- og familieeide bedrifter i en tidlig eller kapitalkrevende fase, der presset til å prioritere utbytte fremfor investering kan svekke vekstevnen og i verste fall true videre drift.
Formuesskatten er dessuten innrettet på en måte som gjør det vanskelig for små og mellomstore bedrifter, samt vekst- og gründerselskaper, å vokse og skaffe seg adgang til kapitalmarkedene gjennom børsnotering. Det skyldes at bruk av markedsverdi ved børsnotering vil kunne medføre en kraftig skjerping av de norske eierskattene, samtidig som slik notering på grunn av nye eiere vil gjøre det mer krevende for de opprinnelige eierne å ta utbytter for å betjene de norske eierskattene. Dermed vanskeliggjør den norske eierbeskatningen fornuftige strukturendringer i norsk næringsliv, og reduserer muligheten for å utvikle selskaper med bredt eierskap.
NiT mener på denne bakgrunn, av hensyn til norskeide selskaper, at formuesskatten bør avvikles i sin helhet. Det er den eneste løsningen som fjerner den grunnleggende konkurranseulempen norske eiere har sammenlignet med utenlandske investorer, og som vil gi norsk næringsliv den forutsigbarheten som trengs for langsiktige investeringer.
Kommisjonen foreslår selv en formuesskattesats i intervallet 0,25–0,75 prosent, og at alle formelle verdsettelsesrabatter fjernes for å oppnå mer nøytral verdsetting (NOU 2026:9, s. 56).
Fjerning av skatten koster staten ca. 35 mrd. kroner, under 6 % av årets oljepengebruk. Det anses som en beskjeden pris for å gi norske eiere samme vilkår som utenlandske investorer allerede har i Norge.
Dersom den politiske behandlingen skulle medføre en formuesskatt med lav sats (f.eks. 0,25 prosent), vil NiT sterkt anbefale at den delen av selskapsverdiene som er statlige skattefordringer unntas. Eieren må betale 37,84 prosent utbytteskatt av opparbeidet kapital som tas ut av foretaket. Det samme gjelder ved realisasjon av aksjer i det personlig eide selskapet. Det betyr at 37,8 prosent av norskeide opparbeidede selskapsverdier er latent skatt til Staten. De selskapsverdiene som er latent skatt til Staten, bør derfor uansett holdes utenom skattegrunnlaget.
NiT vil i likhet med skattekommisjonen understreke at det er viktig at vi har et skattesystem som gjøre det attraktivt ikke bare å investere i Norge, men også fra Norge. Det er en klar ulempe at norskeide virksomheter må ha høyere avkastningskrav enn andre, ikke minst når norske virksomheter skal konkurrere globalt.
Utbytteskatt
Marginalskatten på utbytte har økt fra 28 % til 51,5 % siden skattereformen i 1992 (NOU 2026:9, s. 37, tabell 5.1). Kommisjonen foreslår å holde skattesatsen på aksjeinntekter uendret, og prioriterer i stedet lettelser i formuesskatten (NOU 2026:9, s. 40).
NiT mener dette ikke er tilstrekkelig. Avstanden mellom norsk og utenlandsk eierskatt er blitt for stor, og en reduksjon i utbytteskatten til OECD-nivå (ca 25 %) bør inngå i et helhetlig forlik. Det er vanskelig å se noen god grunn til at Norge skal forskjellsbehandle egne eiere og investorer sammenlignet med utenlandske konkurrenter, ikke minst i lys av at statens oljeformue alene finansierer en fjerdedel av statens utgifter.
Selskapsskatt
Kommisjonen anbefaler å holde selskapsskatten på 22 % uendret (NOU 2026:9, s. 35). NiT støtter dette, men mener Norge må følge utviklingen hos naboland tett og være forberedt på å reagere raskt dersom andre land reduserer sin selskapsskatt ytterligere.
Fritaksmetoden og skjermingsrente
Kommisjonens flertall anbefaler ingen innsnevring av fritaksmetoden mot porteføljeinvesteringer. Det støtter NiT.
Et mindretall på tre medlemmer i kommisjonen ønsker likevel å utrede en slik avgrensning (NOU 2026:9, s. 36). NiT vil på det sterkeste fraråde en utredning. Fritaksmetoden er stabil og internasjonalt utbredt, og en innsnevring vil skape usikkerhet og ramme hundretusener av aksjesparekontoer som bygger på samme prinsipp.
Skjermingsrenten er den delen av avkastningen på en aksjeinvestering som ikke ekstrabeskattes, fordi den regnes som «risikofri» avkastning (dvs. det man uansett kunne fått ved å plassere pengene trygt, for eksempel i statsobligasjoner). Alt utover dette beskattes som vanlig utbytte. I dag er skjermingsrenten satt lavere enn den reelle risikofrie renten, slik at også helt vanlig, risikofri avkastning ender opp med å bli ekstrabeskattet.
NiT støtter derfor kommisjonens forslag om å knytte skjermingsrenten til renten på tiårige statsobligasjoner, slik at den bedre reflekterer den faktiske risikofrie renten (NOU 2026:9, s. 40–41). Selv med dette forslaget vil imidlertid skattesystemet fortsatt oppmuntre til å spare i rentepapirer fremfor aksjer, fordi renteinntekter kun beskattes med 22 %, mens skjermingsrenten på aksjer ofte gir lavere avkastning enn man kan få i obligasjonsmarkedet. Forslaget er derfor et skritt i riktig retning, men løser ikke denne skjevheten.
NiT foreslår at skjermingsfradraget heller kan utbetales allerede når investeringen gjøres, i stedet for å bli trukket fra i senere utbytte. Dette vil være kostnadsnøytralt for staten over tid, men vil gi investoren en umiddelbar trygghet.
Utflyttingsskatt (exit-skatt)
En samlet kommisjon støtter å redusere avdragssatsen på utdelt utbytte etter flytting fra 70 % til dagens ordinære utbytteskattesats, som i dag er 37,84 %, samt å innføre unntak for personer med midlertidig botid (NOU 2026:9, s. 46). Siden avdragssatsen er knyttet til den ordinære utbytteskatten, vil den falle ytterligere dersom forslaget om å redusere utbytteskatten til OECD-nivå (ca. 25 %) blir vedtatt.
Et mindretall på fire medlemmer (Bjerke, Fjeldstad, Pedersen og Thorstad) foreslår i tillegg å oppheve 12-årsregelen, slik at skatt på urealiserte verdier ikke lenger utløses – på samme måte som for bosatte i Norge (NOU 2026:9, s. 47).
NiT støtter mindretallets forslag, og mener det bør legges til grunn i det videre arbeidet med et skatteforlik. Uten dette vil gründere fortsatt ha sterke insentiver til å flytte ut før selskapene deres blir for verdifulle.
Grunnlagsutvidelser
Kommisjonen mener det er behov for å utrede realisasjonsbeskatning ved arv eller gaveoverføring av næringsformue til stiftelser og andre upersonlige skattytere (NOU 2026:9, s. 42)
NiT vil sterkt fraråde dette. I Sverige og Danmark har eierstiftelser gjort det mulig å bygge globale industrikonsern som forblir på nasjonale hender over generasjoner. Skal Norge lykkes med noe tilsvarende, bør vi stimulere denne eierformen fremfor å skattlegge den strengere.
NiT vil også advare mot at reduserte skattesatser brukes som forhandlingskort mot nye grunnlagsutvidelser som denne. Erfaringen er at grunnlagsutvidelser blir stående, mens satsreduksjoner lettere reverseres senere.
Konsekvenser for ulike næringer
De generelle virkningene av eierbeskatningen slår ulikt ut fra næring til næring. NiT vil her trekke frem fire næringer som er sentrale for trøndersk verdiskaping, og som illustrerer hvor forskjellig dagens skattesystem rammer:
Havbruksnæringen
Grunnrenteskatten på havbruk oppfyller ikke kommisjonens egne kriterier for en slik skatt: innføring bør skje tidlig, før grunnrenten er kapitalisert, og det bør være symmetri mellom statens andel av oppside og nedside, med rimelig behandling av historiske investeringer (NOU 2026:9, s. 30)
Ingen av disse forutsetningene ble oppfylt da grunnrenteskatten på havbruk ble innført i 2023. Havbruk er dessuten en matproduserende næring, ikke en ressursrentenæring slik som olje og gass er.
Et illustrerende eksempel er SalMar, en av Trøndelags og Norges største eksportbedrifter, med hovedkontor på Frøya. Det er del av et stort industrielt basert industrikonsern med nær 6000 ansatte. Eierne må årlig tappe konsernet for flere hundre millioner kroner for å betale de særnorske eierskattene. En av selskapets største konkurrenter i norsk havbruk slipper denne belastningen, som følge av at den norske staten som største eier har solgt selskapet til et stort utenlandsk industrikonsern. Senere har dette konsernet benyttet sine finansielle muskler til ytterligere kjøp av selskap på norskekysten.
Kommisjonen foreslår å fjerne den særskilte verdsettelsesrabatten på 75 prosent for akvakulturtillatelser (NOU 2026:9, s. 56)
NiT har forståelse for hensynet til nøytral verdsetting som ligger bak forslaget, men mener at det for en næring som allerede bærer stor skattebelastning (formuesskatt, utbytteskatt og grunnrenteskatt) heller forsterker behovet for at grunnrenteskatten avvikles og at formuesskattesatsen settes lavest mulig. Det er de mindre ikke-børsnoterte oppdrettsselskapene som vil rammes av en slik skatteskjerpelse, noe som vil være et insentiv til salg av selskapet, f.eks. til en utenlandsk aktør.
Prisrådet for normerte laksepriser bør legges ned umiddelbart, i tråd med Stortingets vedtak.
Bygg og anlegg, eiendom
Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen er Norges største fastlandsnæring, og opplever i dag svært krevende tider i hele verdikjeden. Kommisjonens forslag om mer nøytral verdsetting på tvers av aktivaklasser rammer dermed en næring som fra før er i en sårbar situasjon, der selv mindre endringer i skattebelastningen kan få store konsekvenser.
Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen er opptatt av forutsigbare rammebetingelser som bygger opp under norsk og lokalt eierskap. Også i Trondheimsregionen ser vi at utenlandsk eierskap favoriseres som en effekt av dagens skattesystem. Denne skjevheten er det viktig å få rettet opp i.
Kommisjonen foreslår å fjerne verdsettelsesrabatten på næringseiendom slik at den skattemessige verdien økes fra 80% til 100% av markedsverdi (NOU 2026:9, s. 58). Kombinert med en udefinert reduksjon i formuesskatten og flere andre justeringer, er det uklart hvilken samlet effekt forslagene faktisk vil ha for næringen.
Eiendomsutvikling binder mye kapital over en lang periode før prosjektene gir inntekter gjennom salg. I sum vurderes forslagene å øke skattebyrden på eid utviklingseiendom før den genererer inntekt, og vil dermed svekke aktørenes likviditet. Det vil igjen redusere evnen til å igangsette nye prosjekter og bidra til økt prispress i markedet.
Kommisjonen foreslår også å innføre en generell merverdiavgiftsplikt for utleie av næringseiendom (NOU 2026:9, s. 97). En utvidelse av avgiftsgrunnlaget for tjenester i verdikjeden vil øke andelen ikke-fradragsberettiget mva i prosjektutviklingsfasen – en kostnad som til syvende og sist må bæres av sluttkunden, og som dermed vil ramme hele bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen negativt.
Teknologi
Trondheim er Norges teknologihovedstad og NTNU og SINTEF har noen av Europas ledende fagmiljøer innen KI. Det har i en årrekke vært utviklet sterke teknologi-vekstselskaper i Trondheimsregionen, de fleste av dem med utspring fra NTNU.
Slike selskaper rammes av formuesskatten på en særlig ugunstig måte siden de i vekstfasen sjelden går med overskudd samtidig som verdien av selskapet ofte kan være høy. Eierne har dermed ingen kontantstrøm de kan betale skatten med og må enten ta opp lån eller selge seg ned i selskapet de nettopp har bygget opp.
Tilgang til opsjoner som lønnsvirkemiddel kan være avgjørende for at trønderske/ norske teknologiselskaper skal kunne tiltrekke seg nøkkelkompetanse både nasjonalt og internasjonalt. Kommisjonen foreslår at endringer i opsjonsskattereglene utredes nærmere med sikte på en konkurransedyktig ordning på linje med den svenske (NOU 2026:9, s. 88). NiT mener en slik ordning bør innføres direkte, ikke bare utredes videre.
Reiseliv
Skattekommisjonen foreslår å heve den lave momssatsen på overnatting og persontransport fra 12 % til 15 %. Forslaget er i rapporten anslått å gi staten 1,3 mrd i økte inntekter (NOU 2026:9, s. 95-96). Kommisjonen åpner også for en sats på 25 % dersom man i et skatteforlik ønsker å prioritere større kutt i andre skatter.
NiT vil advare mot en slik utvikling. Store deler av reiselivsnæringen er prissensitiv og har lave marginer.
NiT støtter forslaget om å innføre avgifts- og registreringsplikt for plattformer som formidler korttidsutleie av fast eiendom (NOU 2026:9, s. 97-98). Det vil bidra til mer like konkurransevilkår mellom tradisjonelle overnattingsbedrifter og plattformer for private utleiere.
Avslutning
Avvikling av formuesskatten anslås å redusere statens inntekter med om lag 35 mrd. kroner i året. En reduksjon av utbytteskatten vil i første omgang også redusere statens skatteinntekter. På den annen side vil en eier- og kapitalbeskatning på linje med den våre konkurrentland har, trolig bidra til økt verdiskaping, at investorer og bedriftseiere flytter hjem, og at gründere velger å utvikle bedrifter i Norge i stedet for å flytte ut. Det vil gi oss flere verdiskapere, flere bedrifter og flere skattekroner.
NiT vil understreke at finansieringen ikke bør hentes inn igjen gjennom nye grunnlagsutvidelser rettet mot norsk eierskap, slik kommisjonen dels legger opp til. Det vil undergrave hele hensikten med reformen.
Norge har gjennom Oljefondet et handlingsrom ingen av våre naboland har. Det bør brukes til å gi norske gründere og eiere minst like gode vilkår som andre land har og ikke til å forsvare et skattesystem som aktivt favoriserer utenlandsk eierskap fremfor norsk.
Regjering og Storting bør la seg inspirere av den vinnerkulturen norsk idrett har vist gjentatte ganger, senest i sommerens fotball-VM. Med de rette rammevilkårene kan norsk næringsliv oppnå tilsvarende resultater. Vi bør ha ambisjoner om å bli vinnere også i bedriftsutvikling og gründerskap. Et første skritt er at norske bedrifter og eiere sikres samme konkurransevilkår som de utenlandske konkurrentene allerede har i det norske markedet.
Næringsforeningen i Trondheimsregionen
Guri Knotten
Administrerende direktør